Hurra! Idag ville Whisky gå tur!Han har vært ganske molefonken, så jeg har latt ham bestemme selv om han ville gå i det siste. Morgenturen med Kaisa pleier han å være klar for, med mindre det regner da. For det er jo bare idioter som går ut og blir våte FRIVILLIG!
Kaisa har hatt behov for å bare være sammen med meg når jeg har hatt fridager. Sitte sammen ute, snuse ute sammen eller ligge inntil i sofaen. Så det har blitt slapt på fridagene. Vi har heller hatt godbitsøk og problemløsningsoppgaver. Jeg ser faktisk ikke behovet for å tvinge hundene mine på tur, hvis de i en periode ikke har behov for det. Men i dag pep han og ville gå. Det var godt å se litt glede og sprett i gangen hans igjen. Han fikk bestemme selv hvor han ville gå, og fikk gå løs for det meste. Løs betyr altså, med bånd, men uten at jeg holder i båndet. Er litt for mange katter her for at en liten jakthund kan løpe helt fritt. Dessverre. Og heldig som han var så fikk han hilse på den nye naboen også, etter å ha passert veldig pent først. Jeg trenger virkelig disse aleneturene med Whisky, for han er eksempelet på at hundeholdet her i gården er lagt på de rette premissene, og gir gode resultater. Whisky-alene tur= zen for meg:)
Etter rådføring med Turid Rugaas skal jeg kjøre mer konsekvent linje med det stoppende håndtegnet. At pupillene trekker seg sammen har med at adrenalinet stiger å gjøre, og når det har kommet så langt er det like før det kommer en reaksjon. Så jeg må være tidlig tidlig ute med å gi håndsignalet. Nærmest før jeg ser noen endring i Kaisa i det hele tatt. Er jeg i en setting der det kan tenkes at hun kan gire seg opp, så skal håndtegnet gis og holdes, for at hun skal skjønne at det ikke er noe i omgivelsene hun behøver å engste seg for, eller bry seg om.Håndsignalet er jo også et tegn for ro, og det skal ogå forsterkes de neste ukene. Det skal brukes konsekvent: før noe skjer, hvis Kaisa maser, når jeg vil ha mat i fred, ved lyder utenfra osv. Det er vanskelig å tilpasse aktivitetsnivået til Kaisa, for å holde stressnivået lavt. Hun trenger mosjon for helse og ledd, men blir det for mye får hun vondt og blir stresset. Hun trenger miljøtrening, men blir det for mye, så blir hun stresset. Fremdeles ligger det to store stressfaktorer i bunn, som det tar tid å bearbeide.1.HD, tilpassing av hverdag og mestring av smerter.2. Oppløsning av ekteskap. Pappaen hun har hatt i 6 år, er borte. Mens Whisky har vist mest tegn på tristhet og vært gidalaus og molefonken, har Kaisa fått økt stressnivå og begynt å mase. Individ, individ, individ! Parallellgåingen vi har begynt med har gått over all forventning. Men jeg må passe på at hun får nok hviletid og minst en dag i uken der det skjer INGENTING! Kanskje litt godbitsøk og ligge litt i hagen. That's it.Jeg er veldig heldig å ha så gode rådgivere, og hvis noen lurte på det så fungerer treningsmetodene til Turid Rugaas så absolutt. De involverer ikke så mye dill dall, bare trening på et vis som hunder virkelig forstår. Det kan hende det tar litt lenger tid, men du får en rolig trygg hund som vet at du forsøker å kommunisere og respektere ham eller henne.
Ferien er over for oss. Hjem til hverdag og stress. Merket at DAP'en hadde gått tom, siden Kaisa begynte å mase om oppmerksomhet. Ny Dap anskaffet og to hunder sover godt i sofaen igjen. Jeg har en tid undret meg over Kaisas pupiller. Hun har fremdeles episoder iblant, der det virkr som hun mister ontakten med virkeligheten. Det kan skje når og hvor som helst. Bevegelsene blir kvikke og rykkete og pupillene trekker seg sammen. Hvis jeg ikke tar affære da, hopper hun på Whisky og knøvler ham uansett hvor mye han demper eller piper. Det er slettes ikke hyggelig, og jeg har tilbrakt en del 10-minuttere hylgrinende på sofaen etter at hun har hatt et slikt anfall. Men til syvende og sist vet jeg jo at hun ikke kan noe for det. Akkurat som at hun ikke kan noe for at hun trekker i båndet iblant. Hun har ikke kapasitet til å gå pent, eller roe seg ned. Det går ikke uten hjelp. Derfor har jeg nå begynt å leke med tanken på at det ligger noe annet bak. Hun spacer helt ut, og såvidt jeg har forstått så har sammentrekning av pupillene med sentralnervesystemet å gjøre. Heldigvis har jeg en abnormal interesse for hormoner, nervesystem og hvordan hjernen fungerer. Så jeg skal nok finne en løsning. Og heldigvis har jeg også en veldig flink og engasjert veterinær som kan tenke utenfor boksen. Jeg undersøker nå om jeg kan tilføre tryptofan til kosten hennes, siden det hjelper kroppens produksjon av serotonin. Mangel på serotonin kan føre til depresjon, tvangslidelser og angst. I tillegg er det en viktig komponent for at informasjon skal bli kommunisert fra sanseinntrykk til hjernen for bearbeidelse. Altså for at hjernen skal kunne vite hvordan den skal reagere på ting som skjer i omgivelsene. Tone Myhrer i Sverige har brukt dette på sin hund med ADHD med hell.
