Har oppdaget et fantastisk område for spor. Kaisa mistet sporet en del ganger, men kom fram til slutt. Hun ble satt ut av en haug med greiner som sporet gikk over, og kom ikke helt over det.
Jeg lurer på om hun rett og slett har fått litt prestasjonsangst i denne situasjonen. Hun blir lett frustrert og stressnivået hennes er nok litt for høyt når hun vet at hun skal gå organisert spor. Hun sporer veldig fint spontant, så jeg tror jeg skal kjøre noen spontanspor for henne for å få opp selvtilliten og stressnivået ned.
Whisky-gutten gikk som en engel på et nesten
timesgammelt spor. Tok vinkler og gjenstander i sporet. Han har 100 % tiltro til nesen 
sin.Han har hatt en tendens til å gå en halvmeter til siden av sporet pga vind, og dermed miste det i vinkler. Men nå har jeg øket alderen på sporet, og da satte han ned farten og hadde nesa i bakken. Så stolt Mamma :)
