Kjempeframskritt

Jeg har skrevet om Kaisas manglende sosialisering og miljøtrening tidligere.
Etter at vi hadde fullført Canis klikkertrenerutdanning og Turid Rugaas hundetrenerskole, var vi veldig godt på vei til en tryggere omgang med andre hunder. Dessverre var det på dette tidspunktet at smertene fra hoftene slo ut for fullt. Noe som naturligvis påvirket møtene med andre hunder. I tillegg hadde vi endel uheldige møter med løshunder som forsøkte å ri på Whisky. Altså endel negative erfaringer.

Jeg er uhyre kresen på hundene jeg velger for å trene opp igjen Kaisas forhold til andre hunder. Til den grad, at det har blitt mye mer avstandstrening enn faktisk omgang.
Men det viser seg at det har gitt uttelling likevel.
Igår kveld fikk Kaisa gå tur med og være løs med en New-Foundland tispe som er eldre enn henne og er viden kjent for å være en trygg, tålmodig hund med godt språk.
Da Kaisa var ca halvannet år var hun på en kennel der innehaverne slapp henne løs sammen med en rekke andre tisper. Noe som ikke gikk bra. Dessverre vet jeg ikke noen detaljer om hva som hendte, men fra hennes reaksjon på tisper i etterkant, var det nok temmelig traumatisk for henne. Beskjeden jeg fikk fra kennelen var at de andre tispene "ikke likte henne". Stakkars jenta mi...

Men møtet igår gikk fantastisk bra. Hun var både nysgjerrig og usikker. Men denne hunden var flink til å la Kaisa få ta initiativ til å nærme seg, noe som er viktig for frøkna. Kaisa var superflink til å øke avstanden selv og gi seg selv pauser.
Og det beste av alt var at det var ikke noe tegn til ressursforsvar av meg. Selv om denne nuffen nesten stakk nesen i lomma mi for å finne godbiter og satt oppå føttene mine.
HURRA!!! Jeg tror ikke man kan forstå hvor deilig det var å se frøkna løs og rolig og nysgjerrig med en annen tispe, dersom man ikke har lignende opplevelser selv.

Det jeg har gjort er:

1. Motbetinging : Hver gang Kaisa så en hund i starten (eller hunder hun var litt mer skeptiske til senere eller i litt trange omgivelser) markerte jeg at hun så på den andre hunden med "bra" og belønnet. Dette gjentok jeg kanskje fem ganger, og så brukte jeg kontaktlyden og forlot stedet.
Dette forutsetter at du kjenner hunden din godt, og at hunden er godt under terskelen for når den reagerer.

2. Parallellgåing eller turgåing med andre hunder. Altså man går med så god avstand at hunden holder seg under terskelen for reaksjon. Ingen vits i å overdrive. Man starter med kanskje ti minutter.

3. Treffe trygge hunder, der jeg stoler på både hund og eier :) Dette har foregått i bånd eller på hver sin side av gjerder. Det er viktig at hundene får muligheten til å bruke språket sitt og øke avstanden hvis de ønsker. Det er også bra å ha en god kontaktlyd for å hjelpe hunden med å få avstand dersom det trengs.

4. Bygging av mestring og følelsen av kontroll hos Kaisa: Etter hvert gikk jeg gradvis bort fra å belønne at hun kikket på hunder, slik at hun fikk muligheten til å bestemme selv hvor lenge hun ville se på hunden og til å bruke språket sitt og få respons fra den andre hunden.
Så brukte jeg kontaktlyden for å forlate stedet slik at hun fikk en positiv opplevelse og følelsen av mestring som gir selvtillit, samt språktrening.

Og som sagt, så har det gitt resultater. Det ser jeg både på passering og ellers. Hun trenger litt avstand ved passering, og kan nok svare hvis hun blir bjeffet på, men ellers må jeg si at jeg er strålende fornøyd.

Hun bjeffer fremdeles hvis det går hunder forbi på turstien her. Ikke så rart siden det tross alt er hagen hennes i hennes hode. Men lyden i bjeffingen er annerledes. Hun blir giret, litt usikker, men vil helst hilse på. Så jeg ser det også som fremskritt. Går de forbi på veien litt bortenfor huset og hun er ute uten Whisky, sitter hun bare stille og ser på dem, eller piper litt.

Hva er vold?

Idag vil jeg bare legge noen enkle fakta på bordet og be folk tenke selv.
Det handler om vold og det handler om redsel hos hund.

Hva er vold?
Jeg har hentet noen definisjoner.

 «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.» (Isdal 2000). Hentet her.

".... enhver bruk av fysisk- og eller psykisk makt som hindrer andre å handle, tenke eller føle som de vil, eller få andre til å gjøre noe mot sin vilje......" Hentet her 

"Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert vold noe bredere, som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe, når denne handlingen resulterer i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling." Wikipedia

"Fakta om våld. Våld är varje handling som genom att den skrämmer, smärtar och skadar, får en individ att göra något mot sin vilja, eller avstå från att göra något den vill. Fysiskt våld: är varje form av oönskad fysisk beröring och fysisk handling som skadar och orsakar fysisk smärta. Psykiskt våld: är kränkande behandling som riktar sig mot en individ. Psykiskt våld kan ta sig många olika uttryck som isolering, hot och kontroll av olika slag som stackel, el, stryphalsband och andra så kallade ”hjälpverktyg”. Det psykiska våldet kan också vara materiellt som aggressiva handlingar riktade mot materiella ting som skapar oro och rädsla hos individen." Hentet her.

Tegn på frykt og uro hos hund

Enkel illustrasjon av litt kroppsspråk.

Nok en illustrasjon 

Og en til.

Enda en.

Noe som ofte blir misforstått ser man her.

Et bilde av en svært redd hund.

Ett til.

Og enda ett.

Her er et foredrag om hundens følelser.

Og her er en artikkel om de enkleste signalene vi kan observere hos hunden vår.

Knurring, flekking av tenner og glefsing er tegn på at hunden føler seg truet og ønsker at du øker avstanden. De kalles avstandsøkende signaler. De er språk, ikke tegn på dominans.

Er det ok å gjøre noe som skremmer hunden, fordi den ikke oppfører seg slik som vi ønsker eller drømmer om? 

Hvor går grensen for hva som er vold eller ikke, hvis resultatet er en hund som viser frykt?

Ingen av oss ønsker vel egentlig å skremme hundene våre, men vet vi hva vi skal se etter for å unngå det? 

Tidligere var det ok å skremme barn i oppdragende hensikt. Ikke nå lenger. Hvorfor er det ok når det gjelder hunder?

Ferie i Finland

Litt forsinket innlegg her, men tiden har nesten ikke strukket til til alt som skjer.

Sommerferien i år ble kort. Èn hel uke unnet vi oss. Og da gikk turen til Finland. Familien har hytte der, og det var lenge siden sist jeg besøkte den. Det er ikke bare bare å ta en svipptur til Finland, reisen tar to dager hver vei, og den blir ikke kortere av at man har hunder som skal luftes og strekke beina og aktiviseres underveis.

Whisky filosoferer over meningen med livet på brygga.

Jeg dro sammen med en venninne, og det var litt luksus å lufte bare en hund om gangen.
De siste to årene har jeg jobbet temmelig aktivt med å bygge selvtillit og mestring hos Kaisa. I en drømmeverden hadde jeg lagt ned en mye større innsats tidligere, men livet følger sjelden planen man har lagt selv. Og det har stadig vært nye utfordringer å takle.
Men nå fikk jeg virkelig se hvor mye det har betydd for henne. Det er fremdeles så vanvittig deilig å se henne hoppe ut av bilen på nye steder, by eller land, og være først og fremst nysgjerrig. Ikke skeptisk. Nå ser det ut som hun går ut ifra at det kommer til å skje noe morsomt når hun kommer ut. Verden er ikke den farlige plassen den en gang var. Ved uventede lyder som smell eller bråk fra anleggsmaskiner, skvetter hun, og så kommer hun seg ekstremt fort.
Vi tar båt fra Stockholm til Åbo, kortest mulig vei. Å være hund på bildekket på en båt og manøvrere gjennom trapper og folk med barn og baggasje er ingen liten utfordring for en hund som tidligere var veldig reaktiv. Men det gikk fantastisk fint. Ikke helt knirkefritt, men jeg er kjempeimponert over den flinke jenta mi.

Mye spennende å følge med på for en vakthund.

Whisky er skrudd helt annerledes sammen, så at det gikk fint med ham overrasket meg ikke. Det ble litt for mye av det gode da han så to hunder på lugaren tvers over gangen, og han måtte si fra at han var ekstremt glad for at det var andre firbeinte i nærheten.

Bilde igjen? Jeg skulle jo sove nå...

Å være på hytta med hund er himmelsk. Whisky kan bare komme og gå som han vil hele dagen, fordi han ikke svømmer. Og hytta ligger på en øy! Ingen andre enn oss der.

Verdens beste jente.

Kaisa måtte dessverre ha på langline og holde seg i nærheten av meg. Hun har arvet en forkjærlighet for å jage ender fra faren sin. Og dersom noen av dere har erfaring med hund som jager ender, så skjønner dere at det ikke er en helt ufarlig sport.
Endene svømmer, hunden svømmer etter. Så sakner endene farten og hunden tenker at "NÅ!", men da flakser endene opp igjen og svømmer en bit til. Dette kan gjenta seg mange ganger, og hytta ligger på en øy i en elv med delvis sterk strøm. Så etter èn andejakt, ble det påbudt langline. Jeg kan bare skylde på meg selv. Kaisa har ekstremt sterkt jaktinnstinkt, og er fascinert av ender og gjess. Tidligere år har jeg kjørt treningsøkter på ender, men det glemte jeg faktisk helt i år. Det går på å være rolig rundt ender og komme på kontaktsignal eller inkalling.
95 % av gangene kom hun fint på hytta, men jeg valgte å holde øye med henne. Vi fikk god innkallingstrening, da...

Sliten etter andejakt. Ingen kom til skade :)

Grillvakt

Begge hundene og begge menneskene koste seg i hvert fall veldig. Til min store overraskelse lå det flere varianter av råfor til hund i frysedisken i dagligvaren. Veldig praktisk. Det ble naturligvis endel ferskt kjøtt og ganske mye blåbær (selvplukk for hund) i løpet av ferien.

Jeg skulle gjerne ha vært der lenger. Jeg avslutter med noen bilder, så regner jeg med at dere forstår hvorfor :)

Har hunder rett til å uttrykke seg?

En riktigere tittel her ville kanskje være: "Er vi villige til å lytte til hunden?"
Det er flere tiår siden nå at man slo fast uten tvil at hunder har det samme følelsessenteret i hjernen som oss mennesker. Det kalles "det limbiske system" dersom noen vil google :)


Så hunder opplever også glede, sorg, kjærlighet, avsky, redsel og sinne akkurat som oss.
Dette er man 100% sikre på, ingenting å diskutere. Kanskje oppleves disse følelsene litt annerledes for hunder enn for oss, det får vi nok aldri vite. Men de samme prosessene skjer i hjernen deres som hos oss. De kan for eksempel bli traumatisert. Som oss.

Så er spørsmålet: Er dette noe vi skal respektere? Når vi vet at et annet levende vesen vi deler livet vårt og hjemmet vårt med, har følelser. Burde man ikke ta hensyn til dette?

For å ta et eksempel. Hunden din gnager istykker inventar når du ikke er hjemme, den urinerer innendørs og bjeffer og uler. Hva legger du vekt på når du kommer hjem og ser ødeleggelsene? Ser du den dyre soffaen som er revet opp og dørkarmen som er blitt til pinneved og tenker: "H... fillebikkje, dette blir dyrt!" Eller tenker du:"Hva i all verden får hunden min til å oppføre seg slik? Er dette et uttrykk for hvordan hunden min har det? Ville en hund som har det bra og føler seg trygg mens jeg er borte, gjøre slik?" Hunder trenger å lære gradvis å være alene, noen takler det aldri helt godt. Skal man da legge lokk på problemet og putte hunden i bur? Hvem løser det problemet for? Blir hunden tryggere, eller får mer og riktig stimulans ellers dersom du setter den i bur når den er alene? Den har forsøkt å formidle noe til deg. Men lyttet du?

Et annet eksempel. Du er ute og går med hunden og dere møter en annen hund. Hunden din kaster seg bjeffende og snerrende mot den andre hunden idet dere passerer. Du blir fryktelig flau og opplever situasjonen som veldig ubehagelig. Hva tenker vel folk om deg som ikke har kontroll på hunden din?
Hva ser du? En plagsom hund som gjør livet vanskelig for deg? Eller en hund som ikke takler nære møter med andre hunder? Hva foregår inni hunden?
Du bestemmer deg for å jobbe med saken. Vil du nå velge en tilnærmingsmåte som gir hunden din selvtillit og positive opplevelser? Eller vil du skremme den til den ikke tør gjøre noe annet enn å late som den ikke eksisterer når andre hunder passerer?
Naturligvis det første, tenker du. Men det tar ofte lenger tid på den måten. Hva verdsetter du høyest? En trygg og positiv treningsopplevelse for hunden din, eller at du slipper flere ubehagelige opplevelser? Respekterer du at hunden uttrykker hvordan den opplever situasjonen?

Vi vet masse om hundespråk nå. Det er ufattelig mange signaler, kroppslige detaljer, lyd og lukt.
Da du skaffet deg hund, tok du deg tid til å lære deg litt om hundespråk? Slik at du kunne se hvordan hunden din faktisk har det og hvordan den reagerer på deg og din væremåte?
Hvis ikke, hvorfor ikke?
Bør vi ikke være lydhøre til hvordan alle i familien har det? Bør ikke alles følelser og opplevelser av for eksempel valgte treningsmetoder eller aktiviteter tas hensyn til? Er dette noe hunden setter pris på, eller kanskje skremmes av?

Burde ikke et viktig spørsmål når det gjelder hundehold og hundetrening være: "Hvordan oppleves dette for hunden?" Og det kan du enkelt se, hvis du setter deg inn i hvordan hunder uttrykker seg.

Har hunder rett til å uttrykke hvordan de har det inni seg? Når dette ikke bare gjelder glede og ro? Når det gjør hverdagen vår vanskelig? Husker du da på at hunder har følelser og behøver å bli sett og tatt hensyn til på vennlig vis, som individ?

Tips til aktivisering av hund

Hunder trenger ikke bare fysisk stimulans, men også mental. Dette kan man gjøre på mange forskjellige vis. Du trenger slettes ikke trene lydighet eller agility for å gi hunden din den mentale aktiviseringen den behøver. Det kan gjøres veldig enkelt og billig.
Her er noen av våre favorittaktiviteter.

Beriket miljø

Dette kan du gjøre hjemme i hagen eller inne ved å finne fram gjenstaander hunden din ikke har vært borti før. det kan være å legge ut en presenning som hunden kan trå på (ukjent underlag), ting som lager lyd (ikke noe som kan skremme hunden naturligvis, men en katteleke med bjelle inni f eks), ting fra loft og kjeller. Altså nye opplevelser for hunden.
Hunden kan få være med når du pakker ut kofferten eller rydder i skap og snuse på og undersøke alt som er der for eksempel.
Selv er jeg mest glad i å ta med hundene på nye steder og la dem klatre rundt og snuse og utforske av hjertens lyst. Har man en hund som er usikker i nye miljøer, starter man på rolige steder der det skjer lite. Et kjøpesenter etter stengetid, en parkeringsplass, rundt avfallskontainere, nye nabolag eller på bussholdeplasser. Steder der det er mye nye lukter og gjerne litt mulighet til å klatre oppå, rundt og inni gjenstander. Hunden skal få lov til å bruke så mye tid den vil, så her er det bare å senke skuldrene og slappe av.
På videoen over var vi på en parkeringsplass utenfor en dagligvareforretning.

Godbitsøk

Nesearbeid krever mye konsentrasjon for hunder. Godbitsøk er vel den enkleste formen av dette, men også her kan man variere i det uendelige. I snø, i gress, i trær, i sprekker i muren, i vann... Bare å sette i gang fantasien.

Aktiviseringsleker

Det finnes mange gode aktiviseringsleker for hunder. En viktig ting er å passe på at hunden din ikke blir stresset av dem, men jobber ganske rolig og systematisk.
Mange av disse lekene må læres inn, og det følger vanligvis med oppskrifter på hvordan du bør gå fram. Det er jo ikke noe gøy hvis hunden din ikke skjønner poenget, det blir det bare frustrasjon ut av.
Her bruker vi Nina Ottosons Dog box. Egentlig skal godbiten dette ut når Kaisa slipper treklossen nedi, men det fungerer ikke så bra. Og siden hun skal få betalingen sin, så får hun den heller av meg. Denne er lært inn trinnvis fra å gripe og løfte stor kloss, til å slippe den ned i stort hull osv. Nå er vi på liten kloss og nest minste hull. Jeg er så ufattelig stolt over Kaisa, siden hun nå bare prøver igjen når det ikke går første gangen. Husker så godt en jente med null selvtillit, som bare ville satt seg ned og stirret på meg.

Hjemmelagde aktiviseringsleker

Som sagt trenger det ikke koste mye å aktivisere hunden. Ta en gammel avis eller et reklameblad, legg godbiter imellom sidene og legg på gulvet. Kjempepopulært her i gården.
Ja, du må rydd litt etterpå, men det er ingenting mot gleden hunden får ut av det.

Det var noen små tips. Det hjelper også veldig dersom hunden får lov til å snuse ordentlig når dere er ute og går tur, og dere varierer hvor dere går. Hunder er nysgjerrige dyr, og må få tilfredsstillt den nysgjerrigheten. Er hunden din ikke nysgjerrig eller viser interesse for å utforske omgivelsene, er det et dårlig tegn.
Jeg kan legge til at den type miljøberiking jeg viser et klipp av her, har hjulpet mye i Kaisas båndtrening. Hun har vært en utfordring på det feltet. Men etter at hun skjønte at det ikke bare handler om å komme fortest mulig framover, men at det faktisk kan være mye spennende å sjekke underveis, går hun roligere.

Nytt hjem, nye utfordringer.

Så har vi landet i Vestre Toten. Et flott gammelt hus på et tun vi har helt for oss selv. Her senker skuldrene seg automatisk. Hundene slapper av og stortrives med åkre og skog rett utenfor døren.
Jeg skal innrømme at det er en god følelse å komme inn i et allerede etablert miljø av likesinnede hundefolk. Fra høsten og framover er jeg så heldig å få være med i komiteen som arrangerer foredragskvelder på Raufoss. Hittil har de hatt folk som blant andre Lars Fält, Runar Næss, Anne Lill Kvam og Turid Rugaas som foredragsholdere. Altså folk med både teori og praksis i ryggsekken. I februar kommer en flott svensk foredragsholder og snakker om lært hjelpeløshet. Jeg har allerede hørt foredraget, men gleder meg til å høre det igjen, siden det inneholdt vanvittige mengder med god info for en som trener dyr. Her kan de som er interessert finne info om disse foredragene. Anbefales på det sterkeste.

Noen skrytebilder av plassen her :)

Noe annet som er deilig med åkre, er muligheten til å trene innkalling. Litt oppfriskning skader aldri. I tillegg blir det kvalitets-alenetid for hundene. Det er veldig viktig når man har flere hunder. Jeg ser i hvert fall veldig tydelig at mine setter pris på det.
Idag klarte jeg faktisk å tenke langt nok til å filme litt også. Her er en liten snutt av hver av dem. På Whisky bruker jeg først innkalling og etterpå kontaktlyden. Den kontaktlyden er gull verdt og noe alle hundeeiere burde benytte seg av. Jeg bruker den for eksempel mye ved passering. Som dere ser er det nok av spennende ting å snuse på for et nesedyr her, så å ha innkallingen på plass er et must.

Kaisa er av natur mer førerorientert enn Whisky, en egenskap jeg er glad hun har med i miksen :) Her kaller jeg henne først inn med kontaktlyd, siden hun var nære nok til det, og andre gangen kommer hun inn frivillig uten at jeg har kalt henne inn. Å belønne frivillig innkomst er viktig for å få en innkalling som fungerer. Det skal være en god ting å komme inn til deg, og det er veldig behagelig med en hund som kommer og sjekker inn med jevne mellomrom. Hvis dere ser nøye etter ser dere at hun demper seg selv med å slikke seg på nesen. Sannsynligvis er det på grunn av iveren for å kunne løpe fritt, men det kan også være at hun merket det litt i hoftene. Jeg må faktisk begrense løpingen hennes endel på grunn av at hun kan bli for aktiv for sitt eget beste og få vondt. Trist men sant.
Det synes ikke så godt på filmene, men jeg har naturligvis på langline. Er jo båndtvang :)

En ny utfordring vi har her, er at det går en tursti forbi, og vi har ikke gjerde. Så et av vårens prosjekter blir å lære Kaisa å melde turgåere, med og uten hund. Vi har jobbet mye med melding på ting hun har vært skeptisk på før, så jeg tror dette skal gå greit. Hun skal få gjøre jobben som innstinktene hennes tilsier, men så overlate ansvaret til meg. Sånn er det med blandingshund, man vet aldri hva man får med av gener. Kaisa har fått med seg både jakt, vakt og vokting i tillegg til kjærlighet for vann og apportering. Jakten har vi fått temmelig god orden på, og nå som hun har blitt så mye tryggere på verden omkring etter mye miljøtrening, har det gått fint å kalle henne inn når det har kommet folk. Men jeg vil jo at hun skal komme inn til meg på eget initiativ nå, så folk føler seg trygge. 

Hundens språk - de dempende signalene

---

Dette er en artikkel jeg har liggende på hjemmesiden, men jeg synes det er så viktig at folk kjenner til dette, at jeg deler den her. Vil du se bilder av dempende signaler, kan du søke på "Calming signals" på nett eller ta en titt på det nyopprettede fotogalleriet mitt her. Du kan også lese Turid Rugaas sin flotte bok "På talefot med hunden". Den har hjulpet mange hunde-eiere (meg selv inkludert) til å forstå hunden sin bedre.

Mange tror at hundespråk hovedsakelig består av bjeffing, knurring, flekking av tenner og haleposisjoner. Dette er veldig langt fra sannheten.

Det finnes minst 29 signaler som hunder bruker til å kommunisere med andre hunder og verden omkring seg. For akkurat som du bruker ord og kroppsspråk til å forsøke å kommunisere med hunden din, bruker den sine dempende signaler for å forsøke å formidle til deg hvordan den har det, og hvordan din oppførsel påvirker den. 
Vi oppfører oss dessverre ofte på vis som hunder oppfatter som skumle eller direkte truende. Etter at du har lest litt om signalene hunden din bruker, kan du begynne å observere hvordan hunden din egentlig oppfatter deg og omverdenen.

For nesten 15 år siden, gav den norske hundetreneren Turid Rugaas ut sin bok ”På talefot med hunden – De dempende signalene”. I dag har boken blitt oversatt til mange språk, og Turid har blitt en ettertraktet foredrags-holder. Hennes foredrag om de dempende signalene har gått verden rundt, og mange hunde-eiere og hundetrenere verden over har lært hvor mye bedre man kan forstå hunder ved å observere hvordan de kommuniserer med hverandre.

 

Hva bruker hunden de dempende signalene til?

Hunder er konfliktsky av natur. Hvis de fikk valget ville de heller flykte fra en truende situasjon enn å gå inn i en konfrontasjon. Dette henger igjen fra hundens forfedre, ulven. I det ville, slåss ulver så godt som aldri. De trenger at alle i flokken er sunne og friske og kan bli med på jakt, og oppdra valpene. Det er kort sagt selvmord å skade hverandre. Da minskes flokkens mulighet til å få tak i mat. På grunn av dette har ulven utviklet et språk for å forhindre konflikt. Våre hunder har i løpet av de minst 14000 årene de har levd sammen med mennesker, fjernet seg mye atferdsmessig fra sine forfedre ulven. Så hos våre hunder er språket blitt mindre tydelig og mer diskré enn hos ulven. Men hvis man lærer seg hva man skal lete etter, er det lett å se.

Hundene våre bruker de dempende signalene for å kommunisere med andre hunder at de ikke har vonde hensikter, men er vennlig innstilt. I tillegg bruker de signalene for å roe ned omgivelsene. Dersom to hunder leker, og den ene blir litt røff, vil ofte den andre stoppe opp og vende siden til. Dette forteller den andre hunden at ”nå var du litt ufin, ro deg ned”. Så vil leken starte igjen, hvis den andre hunden roer seg ned.
Et annet og veldig vanlig eksempel er eieren som kjefter på hunden sin, og hunden som snur hodet vekk og slikker seg på nesen. Hunden prøver å dempe eierens aggressive oppførsel.
 
Hunden kan også bruke signalene for å roe ned seg selv. For eksempel er det mange hunder som gjesper mens de venter på å gå på tur. De gleder seg og prøver å dempe sin egen iver.
 
En hund som opplever noe den opplever noe som overvelder den, vil også bruke dempende signaler. Neste gang du er på hundemesse eller utstilling, kan du se hvor mange hunder som prøver å dempe seg selv og verden omkring den fordi det rett og slett er for mye for en liten hund. 

De vanligste signalene du kan se etter er:

 

Gjesping. Veldig vanlig for eksempel hos veterinæren, mens hunden venter på mat eller tur.

Snu seg vekk. Dette kan være alt fra å snu hele siden eller ryggen til, snu på hodet, til å vike med blikket. 

Slikke seg på nesen. Dette foregår veldig fort, og kan være vanskelig å se.

Splitte opp. Hunder vil ofte gå imellom mennesker og hunder de oppfatter som for nære hverandre, for å unngå at en konflikt oppstår.

Fryse posisjonen. Hunden nekter å bevege seg før konflikten er unngått.

Gå ned i lekestilling. Dette er noe de fleste gjenkjenner som en vennlig invitt til lek.

Sette seg. Et sterkt signal. Enda sterkere dersom hunden setter seg med ryggen til.

Legge seg. Også et sterkt signal.

Bruke øynene. Alt fra å mykne blikket til å blunke.
Tisse. Se på en hund som kommer til et nytt sted. Akkurat som vi svetter når vi blir nervøse, tisser hunder.

Sakte bevegelser. Å sette ned farten i møte med f eks en annen hund. Raske bevegelser virker truende, mens langsomme bevegelser har en dempende effekt.

Logring. Fungerer ofte som et ”hvitt flagg” sammen med andre signaler. ”Er alt ok mellom oss?” kan det virke som hunden sier.

Gå i bue. Dette bruker hundene ofte. To hunder som møter hverandre vil sjelden gå rett på. De vil oftest gå ut i en bue fra hverandre først, for så å nærme seg hverandre etterpå hvi de vil. Hunder bruker dette også på ting de synes er litt skumle, for eksempel en flagrende presenning.

Snuse i bakken. Noen ganger kan det virke som hunden overser den andre hunden, fordi den går med nesa i bakken. Det er ikke tilfellet. Hunden bruker dette for å ikke virke truende på den møtende hunden. Dette kan være en rask bevegelse ned i bakken og opp igjen, eller konstant snusing mens øynene følger med på det de prøver å dempe.

Strekke seg. Hunden strekker på frambena og nærmest bukker.

Løfte labben. Ofte sammen med andre signaler.

Omdirigert atferd. Hunden begynner å gjøre et eller annet, for å dempe seg selv eller andre. For eksempel å ta noe i munnen og løpe rundt med det, eller rulle seg.

Å glatte ut ansiktet og gjøre seg valpete. Hunden etterligner valpetrekk for å gjøre deg vennligere innstilt.

Du kan selv bruke signalene for å vise hunder at du ikke ønsker konflikt, eller for å roe dem ned når du ser at de trenger det. Det gir hunden trygghet å vite at du prøver å forstå og kommunisere med den. Sannsynligvis vil det gi deg en del aha-opplevelser. 

Hund og søvn

I februar deltok jeg på Dog Symposium på Olavsgaard utenfor Oslo. En av foredragsholderne var den engelske veterinæren Amber Batson som snakket om hund og søvn. Jeg tenkte jeg skulle gjengi hovedpoengene her, siden det er et viktig tema som jeg har hørt ganske lite om ellers.

God søvn og nok søvn er like viktig for hunder som for oss. Som hundeeier er dette noe man bør være obs på og legge til rette for. I tillegg kan dårlig søvn føre til problematferd.

Hunden har to hovedtyper av søvn: Slow wave sleep (SWS) og REM-søvn. Disse to typene har forskjellige funksjoner. Under SWS bruker hjernen mindre energi mens mengden reparerende proteiner øker. Det kan virke som SWS er en tid der kroppen fornyer og reparerer seg selv.
Temperaturen i hjernen synker også.

Det er vanligvis i REM-søvn at drømmer forekommer. En oppfatning er at drømmer hjelper hjernen å bearbeide minner og erfaringer og forberede seg på ting individet kan komme til å oppleve i framtiden, noe som høres fornuftig ut.
Under REM-søvn settes skjelettmuskulaturen ut av spill, eller paralysereres om du vil. Altså kan kroppen ikke støtte seg selv. Det er derfor fok eller dyr som lider av narkolepsi faller sammen. De går rett i REM-søvn. Dette er også grunnen til at nakkemuskulaturen vår gir etter når  vi "dupper av". 
Her kan dere se hvordan en narkoleptisk hund kan se ut.
Samtidig er det her vi ser at de kan løpe i søvne, bevege lepper, logre, øyebevegleser osv. Altså er det kun skjelettmuskulaturen som blir "lammet". Noen tror at grunnen til at dette skjer er for at vi ikke skal kunne leve ut det vi drømmer. Altså en sikkerhetsfunksjon. Folk som går i søvne har en søvnforstyrrelse, der dette ikke fungerer. 
REM-søvn utgjør fra 20-50% av den totale søvnmengden til en hund, ifølge Batson.
Hvor mye hunden trenger av de forskjellige typene varierer med alder. 
 

For å oppnå god REM-søvn, bør hunden ha muligheten for å ligge flatt ut, siden den ikke har noe som støtter opp kroppen. Altså er det viktig med stor nok plass for hunden. Du kan selv følge med på hunden din når den drømmer, og se hvordan den ligger. Kaisa kan fint ligge på ryggen og drømme, så lenge hun ligger slik at kroppen er støttet opp, for eksempel av en dyne, eller inntil sofaryggen. Men som oftest ligger de på siden med utstrakte ben når de drømmer. Når vi er ute og kjører, drømmer aldri Kaisa selv om jeg har det største buret jeg kan ha i bilen og hun fint kan ligge, sitte og snu seg. Men ikke med utstrakte ben. 

Så søvn har mange viktige funksjoner. God og nok søvn gir et bedre immunforsvar, bedre helingsevne, bearbeiding av minner og en "trygg" mulighet til å oppleve mulige framtidige hendelsesforløp. 

Får hunden for lite eller for dårlig søvn kan det føre til større risiko for infeksjoner, nedsatt evne til å regulerer kroppstemperaturen, manglende selvpleie, synsforstyrrelsel (kan bli skvetten), økt følsomhet for berøring og lyd og nesatt læringsevne. 

Som en grunnregel kan man si at en sunn voksen hund trenger ca 16 timer søvn. Yngre, eldre, stressede eller syke hunder trenger mer, kanskje opptil 20 timer. 
Dette betyr ikke at du trenger å aktivisere hunden din alle timene den er våken. Da ville du fort oppnå en hund som trenger mere søvn, altså en stresset hund. 

Så hva kan vi gjøre for at hunden skal få riktig søvn? 
Hunden må føle seg trygg. Det bør ikke være noe i hundens omgivelser eller hverdag som får hunden til å føle seg usikker, redd eller truet. Dette gjelder naturligvis også vår oppførsel mot hunden. Amber Batson satte dette opp som det viktigste punktet.
Hunder er sosiale sovere, så å måtte sove alene, avskjermet fra resten av familien kan få mange hunder til å sove dårlig. Dette henger igjen fra forfedrene til hunden. Er man flere som sover sammen, er sjansen for at noen oppdager en potensiell fare mye større. Jeg opplever det selv også som at de trenger nærhet, akkurat som oss. Mange hunder liker å ligge inntil hverandre og oss. Og siden berøring fører til utskillelse av "kjærlighetshormonet" oxytocin som får oss til å føle oss bra, så finnes det jo flere fordeler. Forskning har forøvrig vist at vi får dette bare ved å se på hundene våre. 

Hunder liker også å ligge høyt så de har oversikt når de sover. Beklager til alle de som tror dette har noe med rang å gjøre. Det har det ikke. Igjen går det på sikkerhet, og føle seg trygg. Hvis du ikke vil ha hunden i sofaen eller sengen, kan det være en god idè med en opphøyd hundeseng. 
Å lige mykt er også noe mange hunder setter pris på. 

Andre ting som hjelper for å oppnå god søvn er at hunden ikke er tørst eller sulten, ikke må på do og lave (normale) nivåer av stresshormonet kortisol.
En vanlig årsak til dårlig søvn hos hund kan også være smerter og sykdom. Batson nevnte spesielt leddproblemer her. Hunder med vonde ledd må ha muligheten for å ligge komfortabelt og mykt. Jeg ser selv at Kaisa valger myke underlag etter at hun fikk smerter i hoftene.
I tillegg er det en fordel at hunden kan velge mellom flere steder og underlag å sove på, blant annet for å ha muligheten for å regulere temperaturen.

Jeg har vært så heldig å høre på Amber Batson tidligere (om hundens minne) og synes hun er veldig flink. Selv om det er medisin, biologi og forskning hun legger fram til en stor del, så er det lettforståelig og hun er veldig underholdende. Jeg kan absolutt anbefale å dra på hennes seminarer. Hun driver også med hest.

Påskekos

Påskekos er naturligvis ikke bare for tobeinte. Vi har mesket oss i favorittaktiviteter: Pølsetre, godbitsøk, snørulling og beriket miljø.
Nå som butikkene er stengt er det ypperlig å ta med hunden til kjøpesentre og la den snuse rundt. Det samme gjelder dyreklinikker. Masse folk og dyr som har lagt igjen spennende dufter.

Pølsejakt. Ser dere litt nøye etter, så er det en pølsebit på grenen rett ved siden av nesen hans :)

Snakk om ren nytelse. Kaisa har vært en snøhund siden hun var valp. 

Ekstra moro å lete godbiter som mor har gjemt i snøen.

Er det noe her, tro?

 Her er en liten film av Kaisa som leter godbiter. Kos på høyt nivå :)

Og ja, selen trenger å tilpasses litt...

Hundetreff

Nå har vi kommet oss til Hedmark, for tiden Ringsaker. Det blir en stund på campinghytte igjen mens jeg leter passende bolig. Men det har vi gjort før, så det går strålende.

Forrige helg var vi ute og traff Lisa Lang og hennes to jenter. Whisky var overlykkelig ved gjensynet, som dere ser :)

Lisa er så mye flinkere enn meg til å ta bilder, så jeg har fått lov til å bruke bildene hun tok. 

Whisky har virkelig savnet mer hundeselskap, så det var deilig å se ham så fornøyd.

Måtte jo trene litt innkalling og morotriks også.

Fellessitt :D

Kaisa fikk sprelle med oss mennesker, siden hun ikke er overbegeistret for tisper. Vi har trent endel med Lykke (den hviteste snøballen), men har ikke sluppet dem sammen ennå. 

Jeg mener Lisa virkelig har fanget Kaisas sanne vesen på disse bildene :)

Hvis dere vil se fler fantastiske hundebilder og lese om Lisas engler, så ta en titt på http://www.tibbeworld.com/blogg.html

Der er det også endel oppskrifter på hvordan man kan lage aktiviseringsleker til hund selv.