Dårlig nyhet

Siden i våres har Kaisa-jenta hatt en tendens til å stresse seg opp, uten noen synlig grunn eller noe slags mønster. Eller slik har det virket. Hun har jo alltid hatt lav terskel for stress, men alt har gått framover. Og det har vært mulig å forutse hennes reaksjoner. Helt til i våres. Plutselig begynte hun å rulle seg, trekke, pese og bølle med Whisky. Det er dessverre hennes stress-ventil. Blir det for mye, så lar hun det gå eksplosivt utover ham. Han blir ikke skadet, men han blir jo naturligvis skremt og stresset. Etterhvert har vi merket at han jobber hardt for å dempe henne, går sakte, holder avstand og snuser på andre ting. Så han leser henne tydeligvis bedre enn det vi gjør. Men i blant hjelper det ikke uansett hvor mye han demper. Da gjelder det egentlig bare å prøve å plassere seg mellom dem. Disse raptusene varer vanligvis ikke så lenge (selv om det virker sånn), og når hun roer seg, har Whisky ingen problem med å gå bort til henne. De snuser litt på hverandre, og det virker som han sier at "ok, nå er alt i orden, vi er venner fremdeles". Det virker helt klart som han skjønner at det ikke er "vondt" ment. Han synes det er ekkelt, men han vet at det ikke er fordi hun misliker ham. Han er ganske genial på det feltet. Ellers er de venner, og utforsker sammen, sover sammen og kommer fint overens. Det tok flere år før de ble venner, og mye jobb. Men det går framover hele tiden, og det gleder oss å se at hun faktisk savner ham hvis han er borte en dag.
Men jeg har altså ikke klart å forstå hvorfor hun har stresset seg opp, så uforutsigbart. Så til slutt fant vi ut at det var på tide å dra fram kredittkortet og få en grundig utredning hos veterinær. Og i går kom beskjeden. Ja, det er noe fysisk galt. Kaisa har HD (hofteleddsdysplasi) i middels sterk grad. Hun er bare fem år gammel. Så dette har sannsynligvis plaget henne en stund.
Så nå har vi startet på Rimadyl, og skal starte med kosttilskudd. Det er mulig vi prøver akupunktur. Dersom Kaisa synes det er ok.
Så på den ene siden er dette fryktelig trist, men på den andre siden, kan vi endelig ta tak i det som har plaget henne, og gi henne bedre livskvalitet. Hun er jo en så fantastisk jente. Og hun har prøvd hadt å si fra at det er noe galt, men det tok altså over et halvt år før vi lyttet ordentlig til henne.

Bortskjemte hunder

I dag forstod jeg at hundene mine er bortskjemt. De er bortskjemt med å få lov til å bruke språket sitt. Når vi nærmer oss andre hunder, pleier jeg å la dem få lov til å kommunisere så godt de kan. Det har nemlig blitt slik at de begge to synes at de fleste andre hunder er stas. Spesielt Kaisa elsker å få "snakke" med andre hunder. Hun er alltid så fornøyd når hun og den andre hunden har fått gitt hverandre beskjed om at "her er det ingen som har vonde hensikter". Men dessverre er det endel hundeeiere som ikke tenker slik. Når det kommer en hund med eier strenende rett mot oss i full fart, blir det for mye for henne. Da må hun hoppe fram og bjeffe. Hun er fra gamle dager slik at hun reagerer negativt på stramt bånd i møte med andre hunder. Da føler hun seg fanget, og får i hvert fall ikke kommunisert. Men jeg vet hva som kommer, så jeg må jo korte inn båndet, så hun ikke kommer bort til den andre hunden. Hun har ved flere anledninger klart å ryke både bånd og seler ved å kaste seg framover, så da har hun lært at hun kanskje kan komme seg løs og få hilse på hunden allikevel. Whisky elsker alle hunder, så han trekker mot den andre hunden og bjeffer av opphisselse. Nå må jeg understreke at dette bare skjer når hunden kommer plutselig på, og jeg ikke får laget nok avstand mellom oss. I tillegg gjelder "sammen er vi trøbbel"-regelen her. Hver for seg er begge temmelig flinke på passeringer, men sammen hisser de hverandre opp.
Jeg forstår at dette for andre ser skummelt ut, og jeg kan ikke nekte for at jeg føler meg litt ille berørt. Men jeg klarer å holde munn og ikke stresse meg selv opp. Hadde jeg kjeftet, ville ting bare blitt verre. Et av høstens prosjekter blir passeringstrening. Vi må komme så langt at Kaisa ikke trenger å kommunisere så lenge med hver hund, før hun kan passere i ro.