Hundene har virkelig begynt å lande etter samlivsbruddet. Whisky er nå ivrig etter å gå både morgen og kveldstur, og ligner mer sitt vanlige vokale selv:)
Kaisa trenger ikke lenger Bachs blomstermedisin, og den konsekvente bruken av den stoppende hånda har vært utrolig effektivt.
Håndsignalet stopper enkelt og greit stresset fra å stige. Det funker ute og inne og i situasjoner der hun tidligere har tippet over og hoppet på Whisky. Som Turid sa : "Noen ganger trenger man et sparki r..." Altså rettet til meg. Praktisere det man preker...
Nå er begge to så avbalansert at vi kan starte med prosessen å passere andre hunder sammen. Vi begynner med å se andre hunder på avstand mens de søker godbiter. Håper på å få begynt i løpet av helgen.
For å oppsummere, så lander vi alle tre. Jeg trives bedre, og da gjør hundene det også. Samtidig får jeg jobbet med Whiskys impulskontroll, og alenetreningen går framover.
Jeg merket at jeg måtte jobbe en stund for å få overbevist Whisky om at jeg var kapabel til å ta ansvaret for hjemmet og Kaisas stressnivå. Han hadde tross alt vært den somjobbet hardest for å dempe konflikt i hjemmet i et halvt års tid. Men nå merker jeg at han ser på meg når Kaisa begynner å stresse, og gjerne går ved siden av meg når jeg viser håndsignalet. Tidligere ville han gått veldig langsomt bak meg og snust mye.
Kaisa reagerer veldig merkbart når jeg viser håndsignalet ute på tur. I starten når jeg virkelig begynte åbli konsekvent, begynte hun ofte å gjespe når jeg viste håndflaten. Og så roet hun seg ned. det var tydelig at hun skjønte poenget fort. Og hun kikker nå ofte mot meg når det skjer noe uventet som ville være en potensiell stressutløser tidligere.
Det viktigste vi må jobbe med nå er passering av andre hunder. Det fungerte jo fint før HD-en, så det kommer til å fungere igen...
