Biopsi og Steinkjer-tur

Da har man ikledd seg sykesøster-rollen :)
Men før operasjonen, hadde vi tid til litt utforskning av Steinkjer sentrum. Verdens beste jente overbeviste med glans når det gjaldt passeringer av diverse folk og syklister. Mestring, mestring, mestring! Det er jo temmelig lenge siden vi trente aktivt på passering, men den satt fremdeles. Jenta mi har jo fått veldig mye bedre selvtillit, og det viser seg på alle felt.

Jeg var nok litt nervøs når bedøvelsen ble satt, det er jo aldri helt risikofritt. Har en gang vært med på at Whisky hadde problemer med å våkne av narkosen, og å se at veterinæren blir engstelig i en slik situasjon, setter spor. Det gikk jo bra, men den veterinæren fikk jeg ikke lyst til å gå tilbake til.

Men idag fikk jeg utfyllende informasjon på alt jeg spurte om (ja, jeg er en sånn plagsom en) og det betrygget meg at uroen min faktisk ble tatt på alvor.
Kaisa fikk sprøyten sin og gikk snart og la seg pent på teppet veterinæren hadde lagt på gulvet. Så var det bare for meg å forlate området.

Så da benyttet jeg muligheten til å gå en tur litt i og litt utenfor sentrum med Whisky. Masse moro for en drever-nese å undersøke. Gutten gikk også som en drøm forbi alt av folk og syklister. Dessverre møtte vi ingen hunder, for vi trenger nye hundevenner her.

Lille gutten hadde ikke noe imot å legge seg til å sove i bilen etter ekspedisjonen. Mange inntrykk for en landsens hund.

Før Kaisa fikk oppvåkningssprøyte, viste veterinæren meg litt massasje på henne. Hun hadde nettopp gått et nytt kurs, og jeg synes det så veldig interesant ut.
I tillegg fikk jeg et par oppskrifter. En på en varmende gryte som skulle være bra for hunder med artrose, og en på senesuppe, som blir som hjemmelaget glukosamin. Kaisa har hatt god effekt av det tilskuddet, og jeg kan ikke tenke meg effekten vil bli dårligere dersom man lager det selv.

Det er alltid et godt tegn, når jeg føler at jeg "henger" på veterinærkontoret. Denne damen driver med blant annet akupunktur i tillegg, og vil kanskje bli kalt litt alternativ av endel. For meg er det perfekt med en dyrlege som ikke tviholder på vestlig medisin, og en samtale som inneholder ord som "meridianer" gir meg en veldig god følelse. Hvorfor ikke ha flere kort å spille på?
Nå ble hun anbefalt meg av samboeren til min forrige veterinær som også kunne tenke litt ut av boksen, så en anelse om hva hun sto for hadde jeg jo. Men jeg er storfornøyd med behandlingen hittil. Et annet pluss er at hun gjerne satte seg ned på gulvet i stedenfor å insistere på at Kaisa skulle opp på bordet. Det var jo ikke nødvendig.

Så nå får vi se hvordan såret gror. Kaisa ligger og sover, og det er jo veldig bra. Vi får svar på prøven om ca en uke, men det så ut som en vanlig fettkul ifølge veterinæren.
I mellomtiden tar Whisky ansvaret som sykepleier alvorlig :)

Hjelp, jeg fant en kul!

Da har vi besøkt den lokale veterinæren for første gang på alvor.
For to dager siden satt jeg og strøk over bestejenta, da fingrene mine oppdaget det man absolutt ikke vil finne på hunden sin. En kul. Og ikke helt liten heller.
Hva tenker man da? Det verste selvfølgelig. Men klokka ti på kvelden var det uansett ingenting jeg kunne gjøre. Morgenen etter ringte jeg veterinæren og avtalte time idag for undersøkelse. Bare for å berolige meg, fikk jeg beskjed om å faste henne på morgenen, i tilfelle hun måte opereres samme dag. Skrekk og gru. Skal ærlig innrømme at jeg var på gråten hele gårsdagen, og tilbrakte ganske mye tid på nett for å prøve å finne alternative årsaken enn k-ordet. Søte snille jenta mi fortjener ikke noe mer enn hun allerede har fått.
Heldigvis taler sannsynligheten for at det dreier seg om en fettkul. Vi satser i hvert fall på det.

Så idag var vi hos vår nye veterinær. Kaisa hadde allerede vært inne og undersøkt og hilst på for noen uker siden. Vi har veldig gode erfaringer med å bruke veterinærkontoret som beriket miljø. Hundene blir trygge og det blir ikke bare et sted man drar når noe er galt, og ting fort kan gjøre vondt.

Nå kommer delen der jeg skryter vilt og hemningsløst av Kaisa :)
Først  fikk hun snuse rundt utenfor, så å venteværelset og så fik hun fritt utforske undersøkelsesrommet før veterinæren kom. Det tok noen minutter, og så la hun seg ned og kjedet seg. Hun har jo vært endel hos veterinæren før, så hun forventet nok litt vond bøying og strekking. Men idag ble det ikke det. Veldig godt å se at hun "falt for" veterinæren med en gang. Det var ikke noe behov for meg å hjelpe til med å holde henne under undersøkelse, pulsmåling eller noe annet. Hun fant seg til og med i en litt røff massasjedemonstrasjon. Må bare si at tålmodig, belønningsbasert håndteringstrening har gitt kjemperesultater.
Litt ros til for forrige veterinær på Hønefoss Dyrehospital også. Han har nok bidratt temmelig mye til hennes forhold til dyrleger.

Veterinæren skrøt også av hvor snill og flink  og søt Kaisa var. Litt stolt, eller :) I tillegg påpekte hun at det var bra vi brukte sele.

Så mens Kaisa lå og småslumret på gulvet, ble jeg rådet til en biopsi, for å være på den sikre siden. Jeg hadde allerede bestemt meg for at det var det jeg ville ha, på forhånd, så ikke noe problem. Veterinæren sa at hun regnet med at det bare var en fettkul, men jeg tar ingen sjanser med hjertet mitt. Det får bli studentkost på meg en stund istedet.

På fredag blir det altså biopsi. Jeg har bestemt meg for at dette går bra, men i noen svake øyeblikk mørkner det litt og jeg tenker bare hvor ufattelig urettferdig det ville være hvis dette var noe alvorlig. Men vi satser på karma. Hun fortjener virkelig bare gode ting i framtiden, jenta mi. Verdens beste jente, det er Kaisa det!

Tips til ressurser for å lære om hundespråk

Det finnes mange rare oppfatninger om hund, hunders atferd og hvordan man skal forholde seg til dem. Dessverre er det fremdeles endel som insisterer på å klamre seg til gamle myter og treningmetoder basert på teorier vi nå vet er feil.
Moderne treningmetoder bygger på innsikt i hvordan hunden fungerer. Man har forsket på dette. Det er bare å gogle i vei, så finner du masse om hunders følelser, studier på deres kognitive evner, at de har evnen til å føle empati med oss osv.

Har du hund, bør du også vite noe om hundespråk. Hundespråk er ikke å legge andre i bakken med makt eller røske i nakkeskinnet. Vennlig hundespråk er heller ikke å stirre truende på hverandre. Dette er ikke en oppførsel du bør ha ovenfor hunden din, og er eksempler på metoder basert på utdatert kunnskap.

Hundespråk er så mye mer. Hvordan er kroppsholdningen til hunden? Viser hunden dempende eller avstandsøkend signaler? Hvis hunden bjeffer, hva slags bjeffing er det snakk om? Hvordan er blikket og munnvikene?

Det finnes ingen ende på navnene som bli satt på oss som faktisk prøver å basere hundetrening og hundehold på oppdatert viten om hund. Iblant virker det som det har gått sport i å finne på nye navn. Men jeg er en stolt "pølsetante", "velourpøbel" og definitivt en av "de nye".

Grunnholdningen til mine likesinnede og meg selv, er at hundetrening skal være en hyggelig opplevelse for hunden også. Man trenger ikke bruke metoder som baserer seg på å tilføre ubehag, og skremme hunden fra å gjøre feil. Man kan legge opp til at hunden kan lykkes hver gang i stedenfor. Vil du vite mer om bivirkningene av bruk av straff og ubehag i hundetrening, kan du lese her.

Ellers vil jeg anbefale noen veldig gode bøker om hunders språk og følelsesliv:

Patricia Mcconnell: For the love of a dog

Turid Rugaas: På talefot med hunden






Turid Rugaas: Bjeffing- språket som høres




Marc Bekoff: Dyrenes følelsesliv


I tillegg kan du prøve å få med deg foredrag ved Turid Rugaas, Runar Næss, Julian Brossè og Lars Fält. Det finnes mange fler, men disse kan jeg trygt anbefale.

Det finnes også minst èn flott facebookgruppe der man observerer og trener seg på å tolke hundespråk. Søk på "Observation skills for training dogs". Husk å les gruppebeskrivelsen nøye, her bruker man  for eksempel ikke utdaterte begreper som dominans og alfa for eksempel.

Læringsteori finner du mye bra om i blant annet:

Karen Pryors "Ikke skyt hunden ".

Kunnskap er en god ting. Det at man har hatt hund eller holdt på med hund i mange år er dessverre ingen garanti for at man holder seg oppdatert på viten om hund.