Møte med løshund

Morgenturen idag fikk en hektisk start. Jeg hadde nettopp fått ut hundene av bilen, da nabolagets mest forhatte løshund kom rundt hjørnet. Dette er en labradorhann på kanskje 4 år. Den har etter det jeg har hørt angrepet småhunder, parret løpske tisper, bitt mennesker og drept sau. Det er vanskelig å tro etter mine egne erfaringer med hunden.

Han har et generelt høyt stressnivå, er lite sosialisert på hunder, har blitt reservert ovenfor mennesker, og har ganske sterk kjønnsdrift. Jeg har også sett blod i avføringen hans, så helsen er heller ikke på topp. Vi er mange som har ringt både mattilsyn og politi, men hunden blir hos nåværende eier og vandrer løs fremdeles.

Når det gjelder våre møter med ham, så går det greit dersom jeg bare har med meg Kaisa. Hun hilser, og sier strengt ira hvis han blir for nærgående. Men hvis Whisky er med, så blir det bare tull. For labradoren blir helt fascinert av kastrat-lukten. Han skjønner tydeligvis ikke helt greia, og ender alltid opp med å prøve å ri på stakkars lille guten min. Og Whisky sier ikke strengt ifra. Han prøver å gå sin vei, og demper, men det går labradoren hus forbi. Og jeg har forsøkt å gå imellom, men han er så påståelig at det blir vanskelig. Så da tar Kaisa affære. Og hun er ike like diplomatisk som Whisky og meg.
Ikke morsomt med to hunder ibånd når den ene gjør utfall mot en løshund som prøver å ri på den andre.

Men idag var vi heldigvis rett ved bilen. Så da labradoren gikk litt unna etter et skinnangrep fra Kaisa, fikk jeg brukt den stoppende hånda mot ham samtidig som jeg gikk i mellom. Så fikk jeg Whisky inn i bilen, før labradoren nærmet seg igjen.

Så var det Kaisa. Hun hadde egentlig litt lyst til å hilse og leke, men med blandede følelser ettersom vaktinnstinktet hadde blitt trigget. Men labradoren holdt litt mer avstand nå. Jeg brukte den stoppende hånda for å holde ham på avstand mens jeg gikk imellom ham og Kaisa. Kaisas stressnivå var nå på det jeg liker å kalle "lydighetsnivå". Når hun er i den tilstanden, lystrer hun alt av kommandoer lynraskt. Og i tillegg hadde hun nå tydelig behov for at jeg tok ansvar for situasjonen. Så hun fulgte meg tilbake til bilen, mens jeg holdt labradoren på avstand med håndsignalet. Tidligere har ikke håndesignalet vært så effektivt på labradoren, men jeg er minst like påståelig som ham, så nå har endelig skjønt at jeg mener det, når jeg bruker det.

Jeg fikk Kaisa inn i bilen, og gikk imellom labradoren og bilen og stilte meg med ryggen til og håndflatene mot ham. Jeg var forsiktig med å holde hendene ganske nær til kroppen, og ikke veive med dem mot hunden, siden jeg vet at han har hatt dårlige erfaringer med menneskehender. Når hundene mine var inne i bilen roet han seg ned, og siden jeg bare rolig gikk mellom ham og bilen, så la han seg raskt ned i gresset. Han så rolig og vennlig på meg, og jeg merket at han vurderte underveis å komme bort, men turte ikke helt.

Jeg synes fryktelig synd på denne hunden, for jeg tror han er god som gull. Men blir han truet av mennesker, så blir han redd. Skulle virkelig ønske at Mattilsynet kunne gidde å gjøre noe. Men han får mat, vann og husly, så da har han det per lovens definisjon det bra.

Så det var en lit slitsom start på dagen, men samtidig veldig greit å få vist Kaisa at mamma kan ordne opp i situasjonen, og at hun såpass greit overlot ansvaret til meg.

Å lære hunden å jobbe for lek?

Jeg blir litt paff når jeg leser om hvordan man skal trene hunden opp til å elske en viss type lek fra den er valp, slik at man kan bruke dette som en meget motiverende belønning senere.
Noen råder til og med folk til å droppe å gå tur, og bare trene på leking i en periode.

Jeg kan se at man kan få en hund som er vill etter leken, og hvor stressnivået til hunden kanskje stiger i en treningssituasjon pga forventningen til kanskje å få leke. Men er det sunt?
Mange snakker om å at de styrer hundens stressnivå før, under og etter trening. Går det virkelig an?
Hunden skal lære å slappe av på kommando i pausene. Går det an?

Ville det ikke vært bedre å legge opp treningen slik at hunden klarer å slappe av så godt som mulig av seg selv? Trene så mye som hunden kan takle uten å bli stresset.

Mange klager også over at hunden deres ikke er ivrig nok når de trener det ene eller andre. Eller at hunden ikke vil jobbe for lek. Spørsmålet deres er hvordan de skal få hunden til å bli leke-gal.
Hvorfor?
Hunden din er kanskje bare ikke leke-gal. Da må du finne en annen belønning. Helt greit for meg, siden ballkasting og drakamp ofte stresser hunder for mye.
En annen mulig årsak til at hunden din ikke er motivert kan være at hunden din enkelt og greit ikke synes det dere trener på er morsomt. Kanskje har ikke hunden lyst til å drive med lydighet eller agility. Kanskje synes den du stresser for mye i situasjonen...

Det er fint at mennesker vil trene og jobbe med hund. Men jeg skulle ønske at flere kunne la hunden selv få velge hva den faktisk liker å trene på. La hunden finne ut av sine egne interesser og evner. La den prøve forskjellige ting, og finn ut hva den faktisk trives best med.
Samtidig kan du bli bedre kjent med hunden din, og finne ut hva den helst vil ha i belønning.
Kanskje er det mat, kanskje å hoppe i en vanndam, eller bli klødd bak øret. Eller kanskje den liker lek. Hunder er forskjellige med forskjellig smak. Ta det som en utfordring å finne ut hva hunden din selv foretrekker av aktivitet og belønning!

Alene-trening oppdatering

Vi fikk en litt treg start på alene-hjemme treningen til Whisky pga oppussing og annet kaos. Men nå har vi satt i gang.

Jeg har vært flink og laget et treningslogg som er hengt opp på kjøleskapet. Der loggfører jeg hvor lenge Whisky har vært alene hver treningsøkt. Jeg sikter på tre økter per dag. Altså at jeg tar med meg Kaisa ut uten å gjøre noe styr ut av det.
Jeg er jo på jobb 4 dager i uka, så da vil jeg ikke overdrive treningen de dagene.

Nå er vi oppe i 15 sekunder. Allerede har Whisky begynt å miste interessen i at vi går. Veldig bra! Det skal jo ikke være noen big deal at vi går ut en tur.

Jeg passer på at han er rolig og avslappet når jeg tar en tur ut med Kaisa. Det har vært en fordel at det har regnet så mye i det siste, siden han ikke er glad i å være ute i regn.

Det går framover. Innen 8 uker regner jeg med at vi har kommet langt.

Ikke glem å nyte din firbeinte venn

Nå for tiden er det mye som skjer. Mye som må gjøres, som jeg egentlig ikke har lyst, tid eller ork til å gjøre. Plutselig her om dagen, så oppdaget jeg til min forskrekkelse at hundene hadde havnet i den kategorien. HJELP! Jeg hadde glemt å nyte samværet med vovvene mine! Uff, sånt skal ikke skje.

Jeg har rett og slett blitt for opptatt av alt i hundeholdet som ikke fungerer slik som det bør. Fokusert på problemene, og ikke de fantastiske morsomme personlighetene deres. Alle de små sjarmerende tingene i hverdagen. Som for eksempel at Whisky alltid går i den retningen som nesen peker. Ser han til høyre, så går han til høyre. Jeg må stadig vekk si navnet hans og gjøre ham obs på at "Hei, vi andre går denne veien..." Så ser han litt forundret ut og endrer retning. Morsomme lille gutt.
Og hvor deilig det er, når vi er ute, enten hjemme eller andre steder, og Kaisa har fått tid til å få kontroll over omgivelsene, og kommer og setter seg inntil meg og ser seg rundt. Det er bare en deilig følelse av at "Jeg liker å sitte å se på verden sammen med deg, Mamma." Og hvordan hun sniker seg inntil meg på natten. Hun liker å ligge med ryggen inntil benet mitt.
Når jeg står opp om morgenen strekker Whisky seg ut så lang han er på rygg og vrir seg som en mark mens jeg klør ham på magen.

Så nå skal jeg slappe litt mer av med dem. Det er vi som bestemmer hvordan hverdagen vår skal være. Nå skal vi gjøre det vi alle tre setter pris på. Apportering, søk, oppleve verden, være sosiale og kose oss med hverandre.