Jeg skal innrømme at det er en god følelse å komme inn i et allerede etablert miljø av likesinnede hundefolk. Fra høsten og framover er jeg så heldig å få være med i komiteen som arrangerer foredragskvelder på Raufoss. Hittil har de hatt folk som blant andre Lars Fält, Runar Næss, Anne Lill Kvam og Turid Rugaas som foredragsholdere. Altså folk med både teori og praksis i ryggsekken. I februar kommer en flott svensk foredragsholder og snakker om lært hjelpeløshet. Jeg har allerede hørt foredraget, men gleder meg til å høre det igjen, siden det inneholdt vanvittige mengder med god info for en som trener dyr. Her kan de som er interessert finne info om disse foredragene. Anbefales på det sterkeste.
Noen skrytebilder av plassen her :)
Noe annet som er deilig med åkre, er muligheten til å trene innkalling. Litt oppfriskning skader aldri. I tillegg blir det kvalitets-alenetid for hundene. Det er veldig viktig når man har flere hunder. Jeg ser i hvert fall veldig tydelig at mine setter pris på det.
Idag klarte jeg faktisk å tenke langt nok til å filme litt også. Her er en liten snutt av hver av dem. På Whisky bruker jeg først innkalling og etterpå kontaktlyden. Den kontaktlyden er gull verdt og noe alle hundeeiere burde benytte seg av. Jeg bruker den for eksempel mye ved passering. Som dere ser er det nok av spennende ting å snuse på for et nesedyr her, så å ha innkallingen på plass er et must.
Kaisa er av natur mer førerorientert enn Whisky, en egenskap jeg er glad hun har med i miksen :) Her kaller jeg henne først inn med kontaktlyd, siden hun var nære nok til det, og andre gangen kommer hun inn frivillig uten at jeg har kalt henne inn. Å belønne frivillig innkomst er viktig for å få en innkalling som fungerer. Det skal være en god ting å komme inn til deg, og det er veldig behagelig med en hund som kommer og sjekker inn med jevne mellomrom. Hvis dere ser nøye etter ser dere at hun demper seg selv med å slikke seg på nesen. Sannsynligvis er det på grunn av iveren for å kunne løpe fritt, men det kan også være at hun merket det litt i hoftene. Jeg må faktisk begrense løpingen hennes endel på grunn av at hun kan bli for aktiv for sitt eget beste og få vondt. Trist men sant.
Det synes ikke så godt på filmene, men jeg har naturligvis på langline. Er jo båndtvang :)
En ny utfordring vi har her, er at det går en tursti forbi, og vi har ikke gjerde. Så et av vårens prosjekter blir å lære Kaisa å melde turgåere, med og uten hund. Vi har jobbet mye med melding på ting hun har vært skeptisk på før, så jeg tror dette skal gå greit. Hun skal få gjøre jobben som innstinktene hennes tilsier, men så overlate ansvaret til meg. Sånn er det med blandingshund, man vet aldri hva man får med av gener. Kaisa har fått med seg både jakt, vakt og vokting i tillegg til kjærlighet for vann og apportering. Jakten har vi fått temmelig god orden på, og nå som hun har blitt så mye tryggere på verden omkring etter mye miljøtrening, har det gått fint å kalle henne inn når det har kommet folk. Men jeg vil jo at hun skal komme inn til meg på eget initiativ nå, så folk føler seg trygge.
