fredag 5. september 2014

Kongsvinger! (Ja, vi har flyttet igjen.)

De som har fulgt med, har fått med seg at vi har levd et noget nomadisk liv de siste årene.
Jeg hadde lyst til å bli reiseleder som ung, men slik ble det ikke. Så nå har vi flyttet litt rundt og sett litt av Norge og Sverige i tre år.
Men etter hvert har jeg følt meg fram til hvor jeg føler meg mest hjemme. For å være ærlig, så er det rett over grensa, i Värmland, men å være en times kjøring unna holder lenge :)



Så i høst blir det å gå noen kurs med egne hunder, delvis for moro skyld og delvis for å finpusse og friske opp egne praktiske ferdigheter, før jeg setter igang med kurs med mer.
Jeg har gått og ruget på noen ideer i et par år, og i løpet av høsten og vinteren skal de endelig få se dagens lys. Jeg gleder meg! Og jeg håper det vil glede fler også.



Så mye skog! Heaven!

mandag 2. juni 2014

Beriket miljø

Nå er det altfor lenge siden sist jeg skrev noe her. Og jeg som har så mange morsomme planer ;)
Idag tenkte jeg å skrive litt om beriket miljø. Jeg har nevnt det tidligere som aktiviserings-forslag. Men dette er også ypperlig for hunder som trenger å bygge opp selvtilliten.
Kanskje har du en omplasseringshund som ikke har fått god nok miljøtrening, eller har opplevd ting som har gjort den engstelig.
Dette er perfekt for valper. Gode oppdrettere bruker dette aktivt for at valpene skal bli robuste små som tåler mange forskjellige lyder, underlag osv som tør å utforske verden som et eventyr.
Har du en eldre eller syk/skadet hund som ikke kan bevege seg så mye, så er dette helt knall.

Det er super-enkelt!
Fin fram masse rart fra loft,, kjeller, bod, bil... Og sette det ut i hagen. Det kan være ting som hunden kan klatre på, stikke hodet inni, snuse på, smake på, ting som lager lyd, har forskjellige teksturer etc. Bruk fantasien!
Så lar du hunden utforske i eget tempo, uten mas eller kommandoer.


Godbiter gjemt inni tingene kan oppmuntre til utforskning.



Her hadde jeg knyttet på noen tomme hermetikkbokser og skjerf som kunne skrangle og bevege seg i vinden.


Litt godbiter inni en agility-tunell.  


En gammel stige til å klatre på...


Mange hunder synes det kan være skummelt å gå under ting, men ikke Whisky :)


Searching high and low :)


Og et par super-enkle hjemmelagde aktiviseringsleker. 
Skylte ut av to Pringles-rør og puttet godbiter inni.



Og sist men ikke minst. Godbitsøk i vann. Må innrømme at jeg ble så utrolig kry da Kaisa gikk rett på her og fisket godbiter. Tenk at hun for noen år siden var så usikker at hun ikke torde gjøre noe på eget initiativ. Jeg kommer aldri til å slutte å elske å se hennes nysgjerrighet. 
Er hun ikke søt!?!








lørdag 15. februar 2014

Lært hjelpeløshet



Forrige helg hadde Hundefolk i Gjøvik/Totenområdet invitert Jenny Nyberg fra Sverige for å snakke om "Den formbare hjernen". Jeg har hørt foredraget før, men det var minst like bra denne gangen. I tillegg var det endel ny informasjon med. 
Jenny er hjerneforsker ved universitetet i Gøteborg, lydighetsinstruktør og har selv tre hunder.

Noe av det sentrale i foredraget var "lært hjelpeløshet". Noe som dessverre ofte blir feiltolket som en rolig og lydig hund av mange.  Jeg tenkte jeg skulle gi en kort oppsummering her.

Definisjonen på lært hjelpeløshet er : "innlært passivitet etter ukontrollerbart stress". 
Dersom hunden har opplevd å bli satt i en meget stressende situasjon som den verken kan flykte fra eller komme seg ut av på noe vis, vil den senere kunne reagere med lært hjelpeløshet på stress-situasjoner. Den slutter å forsøke, eller å ta initiativ.

I forskning er lært hjelpeløshet noe man påfører dyr for å teste ut medikamenter mot for eksempel depresjon og angst. (Personlig er jeg ikke enig i at det er etisk riktig å bruke dyr på dette viset.)  
Man kaller "lært hjelpeløshet" for en sykdomsmodell. Det er absolutt ikke noe man ønsker at mennesker skal oppleve.

Derfor har Nyberg reagert på at det innen hundetrening, virker som dette er nettopp det noen ønsker å oppnå. Man ønsker en passiv hund, som ikke tar initiativ, bare er rolig og gir opp. 
Et eksempel kan være en hund som er redd for biler og derfor gjør utfall og jager dem. Noen vil da tvinge hunden til å befinne seg i nærheten av biler, så lenge at hunden stenger av og blir helt passiv. De ser det som en suksess at hunden er rolig, mens det som egentlig skjer på innsiden av hunden er noe veldig negativt. Hunden har lært at den ikke kan mestre situasjonen uansett hva den prøver, og klapper sammen mentalt.

Lært hjelpeløshet kan blant annet føre til økt aggresjon og angst, nedsatt hjerneaktivitet, færre sosiale interaksjoner, magesår, overdrevne fryktresponser, dårligere minne og innlæringsevne og dårligere kognitive funksjoner.

Den nevnte metoden kalles «flooding». Flooding er når man overøser et individ med noe det er redd for, for at individet skal kunne tilpasse seg. Det kan ha effekt, MEN når det brukes på mennesker har de alltid et valg. De kan samtykke eller nekte og avslutte. Det valget har ikke hundene. Der dreier det seg kun om tvang. Er det rettferdig?


En annen metode som derimot vil bygge opp hjernen og føre til generell trivsel og mestring, vil være en gradvis tilnærming til det hunden er redd for. Man gir hunden muligheten til å erfare og lære at den kan føle seg trygg i situasjonen og ikke behøver reagere med f eks aggresjon. Dette omtales vanligvis som desensitisering og motbetinging. Man jobber da hele tiden på et nivå der hunden ikke viser tegn til usikkerhet eller ubehag og går fram i hundens eget tempo. Man respekterer hundens følelser.

Det er disse to metodene (motbetinging og desensitisering) de fleste hundevennlige hundetrenere benytter når de jobber med denne typen problematferd. Dette gjelder også det noen omtaler som "rødsone-hunder". Derfor vil man ikke se en masse dramatisk utagering og aggresjon under trening med positive metoder. Man vil aldri med vilje tvinge hunden til å kjenne seg så usikker at den føler den trenger å reagere med aggresjon. Endel tror at siden man ikke ser masse filmopptak av hunder som utagerer når hundevennlige hundetrenere jobber med dem, så har ikke hundene like store problemer som disse såkalte "rødsone-hundene". Det er altså ikke sant. Men hundevennlige hundetrenere vet hvorfor hundene reagerer som de gjør, og jobber med årsaken, for eksempel frykt og usikkerhet, istedenfor symptomet på problemet, som er utageringen.

Lært hjelpeløshet fører til mindre serotonin i hjernen, som kan føre til depresjon og angst. Lave serotoninnivåer betyr også at hunden blir mindre nysgjerrig, slutter å utforske ting, helst unngår åpne flater (holder seg inntil kanter/vegger), gjemmer seg, blir aggressive og får angst.

Det fører også til mindre noradrenalin, noe som kan meføre ADHD, OCD (tvangslidelser) og depresjon. Hunden får problemer med å fokusere, konsentrasjonsvansker, blir overdrevent på vakt og reaktiv, blir mindre sosial og man får mindre effekt på belønningssystemet.

Nivået av dopamin i hjernen vil øke i begynnelsen med lært hjelpeløshet. Man får en overaktivisering. Deretter vil nivået nedreguleres og dette gir apatifølelse og følelsesløshet. I tillegg kan man få økt aggresjon, mindre motivasjon, mindre glede og lyst og nedsatt konsentrasjonsevne.

Ca 60-75 % av dyr kan utvikle lært hjelpeløshet, så det er en veldig stor sjanse å ta dersom man gambler med dette.

Noe av det man kan gjøre for å unngå at dyr utvikler lært hjelpeløshet, er å gi dem en følelse av kontroll. Dersom individet finner et vis å kontrollere situasjonen på, blir det mindre stressende.
Dyr får det generelt bedre dersom de får ha kontroll og mestre situasjoner. Det gir økt trivsel.
Å gi hunden en følelse av mestring og kontroll eller påvirkningskraft, kan ses på som å vaksinere hunden mot vanskelige situasjoner som kan oppstå i framtiden.

Dersom en hund har blitt lært hjelpeløs, finnes det fremdeles håp. Man kan jobbe seg ut av det meste, ved å bygge mestring og selvtillit.Dette har jeg erfaring med selv, med egen hund. Jeg gleder meg daglig over nysgjerrigheten hennes og hennes evne til å ta initiativ og prøve nye ting både i hverdagen og når vi trener. 

Et veldig godt hjelpemiddel for å bygge opp en hund som har blitt lært hjelpeløs, er beriket miljø. 
Å få lov til å utforske nye steder i eget tempo i langt bånd er også veldig bra. La hunden snuse. Kan hende må du oppmuntre litt til snusing i begynnelsen.  Jeg gikk med vilje ut i grøfta og bare sto der litt stille, så hun kunne finne noe interessant. I tillegg kan man strø litt godbiter der for å lokke til litt aktivitet. Det tok tid, men nå er hun en sunn og nysgjerrig jente. 

PS. Mer om hundehjernen kommer etter Dog Symposium 1-2 mars :)