Etter at vi hadde fullført Canis klikkertrenerutdanning og Turid Rugaas hundetrenerskole, var vi veldig godt på vei til en tryggere omgang med andre hunder. Dessverre var det på dette tidspunktet at smertene fra hoftene slo ut for fullt. Noe som naturligvis påvirket møtene med andre hunder. I tillegg hadde vi endel uheldige møter med løshunder som forsøkte å ri på Whisky. Altså endel negative erfaringer.
Jeg er uhyre kresen på hundene jeg velger for å trene opp igjen Kaisas forhold til andre hunder. Til den grad, at det har blitt mye mer avstandstrening enn faktisk omgang.
Men det viser seg at det har gitt uttelling likevel.
Igår kveld fikk Kaisa gå tur med og være løs med en New-Foundland tispe som er eldre enn henne og er viden kjent for å være en trygg, tålmodig hund med godt språk.
Da Kaisa var ca halvannet år var hun på en kennel der innehaverne slapp henne løs sammen med en rekke andre tisper. Noe som ikke gikk bra. Dessverre vet jeg ikke noen detaljer om hva som hendte, men fra hennes reaksjon på tisper i etterkant, var det nok temmelig traumatisk for henne. Beskjeden jeg fikk fra kennelen var at de andre tispene "ikke likte henne". Stakkars jenta mi...
Men møtet igår gikk fantastisk bra. Hun var både nysgjerrig og usikker. Men denne hunden var flink til å la Kaisa få ta initiativ til å nærme seg, noe som er viktig for frøkna. Kaisa var superflink til å øke avstanden selv og gi seg selv pauser.
Og det beste av alt var at det var ikke noe tegn til ressursforsvar av meg. Selv om denne nuffen nesten stakk nesen i lomma mi for å finne godbiter og satt oppå føttene mine.
HURRA!!! Jeg tror ikke man kan forstå hvor deilig det var å se frøkna løs og rolig og nysgjerrig med en annen tispe, dersom man ikke har lignende opplevelser selv.
Det jeg har gjort er:
1. Motbetinging : Hver gang Kaisa så en hund i starten (eller hunder hun var litt mer skeptiske til senere eller i litt trange omgivelser) markerte jeg at hun så på den andre hunden med "bra" og belønnet. Dette gjentok jeg kanskje fem ganger, og så brukte jeg kontaktlyden og forlot stedet.
Dette forutsetter at du kjenner hunden din godt, og at hunden er godt under terskelen for når den reagerer.
2. Parallellgåing eller turgåing med andre hunder. Altså man går med så god avstand at hunden holder seg under terskelen for reaksjon. Ingen vits i å overdrive. Man starter med kanskje ti minutter.
3. Treffe trygge hunder, der jeg stoler på både hund og eier :) Dette har foregått i bånd eller på hver sin side av gjerder. Det er viktig at hundene får muligheten til å bruke språket sitt og øke avstanden hvis de ønsker. Det er også bra å ha en god kontaktlyd for å hjelpe hunden med å få avstand dersom det trengs.
+(2).jpg)
4. Bygging av mestring og følelsen av kontroll hos Kaisa: Etter hvert gikk jeg gradvis bort fra å belønne at hun kikket på hunder, slik at hun fikk muligheten til å bestemme selv hvor lenge hun ville se på hunden og til å bruke språket sitt og få respons fra den andre hunden.
Så brukte jeg kontaktlyden for å forlate stedet slik at hun fikk en positiv opplevelse og følelsen av mestring som gir selvtillit, samt språktrening.
Og som sagt, så har det gitt resultater. Det ser jeg både på passering og ellers. Hun trenger litt avstand ved passering, og kan nok svare hvis hun blir bjeffet på, men ellers må jeg si at jeg er strålende fornøyd.
Hun bjeffer fremdeles hvis det går hunder forbi på turstien her. Ikke så rart siden det tross alt er hagen hennes i hennes hode. Men lyden i bjeffingen er annerledes. Hun blir giret, litt usikker, men vil helst hilse på. Så jeg ser det også som fremskritt. Går de forbi på veien litt bortenfor huset og hun er ute uten Whisky, sitter hun bare stille og ser på dem, eller piper litt.
