Vellykket håndteringstrening og godt nyttår :)

Litt sent ute her, men sånn er det.
Nytt år, nye muligheter. Det forrige bragte for det meste positive endringer. 
Nå har vi bodd her på Toten i ti måneder. For de som ikke har fulgt med, så er det ny rekord siden november 2011 :)
Vi trives stort sett, men jeg ønsker meg et ettplans-hus. Både for hundene og min egen del. Kaisa har hoftene sine, og Whisky er ikke overbegistret for trappene han heller. Og de blir jo ikke yngre. 
For meg vil det bare føles mer helhetlig å ha alt på ett plan. Sånn er drømmehuset :) 

Nå var det Whisky sin tur til å dra til veterinæren. Jeg fant ikke bare en, men to kuler på gutten i julen, som måtte undersøkes. Den ene skal observeres, siden den lå på et sted der det var vanskelig å ta prøve, samt lite sannsynlig at det var noe annet enn fett. Den andre fikk vi tatt prøve av, og det var bare en vanlig fettkul. 

Men det som var så fantastisk, var hvor lett det var for veterinæren å håndtere Whisky. Snusmumriken har vært frisk og fin hele livet, og egentlig bare vært hos veterinæren for å få vaksine og ta blodprøvene som var påkrevd i sammenheng med rabies-vaksinen før. Det var ikke mulig å ta blodprøve av ham uten at han fikk sove. Dessverre ble han påført snutebånd og tvangsholdt ved to anledninger i den sammenheng. Kombinasjon av uvitende eier og for mye tillit til veterinær. 
Neste gang han kom dit, fikk han spontandiarè, hvorpå veterinæren viste sin manglende kunnskap ved å påstå at det ikke var på grunn av tidligere opplevelser. Siden "hunder ikke opplever stress som oss". Det var innlysende nok siste besøk der. 

Jeg har lagt ned mye tid i håndteringstreningen med Whisky. Det hjalp veldig da jeg skjønte hvor viktig det var for ham å føle at han har kontroll over situasjonen. Så da var det bare å begynne i det små og slutte med det samme han for eksempel trakk til seg labben eller viste dempende signaler. Han måtte forstå at jeg ikke ville tvinge ham til noe og at han kunne stole på meg. 
Samtidig jobbet jeg med shaping og motbetinging. Å gi labb= godbit, å la meg ta på labben=godbit, la meg stikke fingeren innenfor leppen=godbit, kikke såvidt i øret=godbit. Og så kan man utvide tiden man bruker etter hvert som hunden synes det er ok. 

Jeg er også en fan av latmannstrening. Det vil si; legg inn trening i hverdagsrutinene. 
Kaisa får sine medisiner to ganger daglig. Da har jeg pleid å gi Whisky godbit også, bare fordi jeg har en forvokst rettferdighetssans. Men dette kunne jeg jo bruke i håndteringstreningen! 
Så hver gang Kaisa fikk sine piller, ba jeg Whisky om å gi labb. Så fikk han belønning for det, og vips, daglig håndteringstrening. Iblant kikket jeg i øret eller noe annet, men siden kloklipp har vært en utfordring, var det viktigst med labbene.

Tøffe gutter får kong etter veterinærbesøk.

Og idag da vi virkelig trengte å håndtere ham, fungerte det utrolig bra. Han ble lyttet på, kikket i munnen, på tennene, klemt på, dratt i og tatt prøve av med nål. Nålen kjente han, men det gikk helt fint å holde seg rolig i amene mine. Til og med å stå på bordet var null problem, der han har vridd seg som en mark før. Og etterpå mens jeg snakket med veterinæren, dasset han litt rundt, før han la seg ned og døste. Han oppførte seg faktisk akkurat som Kaisa pleier hos veterinæren. 
Men så har han jo vært med inn endel ganger på hennes runder der også. Så han har kanskje sett at hun ikke har vært bekymret og tatt det til seg.

Så jeg var så stolt og fornøyd med ham. Han skal få lov til å slanke seg litt for sikkerhets skyld, siden han var øm i ryggmuskulaturen. Han har jo lang rygg, så bedre å være føre var, selv om han egentlig er helt ok som han er. Jeg skal undersøke litt massasjemuligheter. 

Siden jeg har vært så lat med innlegg i det siste, slenger jeg med noen vinterbilder.