Frøkna har ikke akkurat virket så syk heller. Litt snurt på grunn av at hun må gå med body og ikke får rulle seg av hjertens lyst, som hun er så glad i. Stakkars... Men frisk og rask og sprek.
Om en uke skal stingene fjernes, og vi skal avtale ny time hos veterinæren for å lære litt mer massasje. Den nye typen hun viste meg virker ganske perfekt for Kaisa, så det blir spennende. Alltid morsomt å lære noe nytt.
Massasje var forøvrig noe jeg måtte tilvenne Kaisa, siden det er annerledes enn vanlig kos og håndtering. Det tok lit tid. Men etter hvert som hun forstod at det fikk henne til å føle seg bedre, så går det fint. Nå er hun flink til å vise meg hvor hun vil masseres, når hun trenger det og si fra når det er nok. Det lønner seg å ta seg tiden til å bli kjent med hunden sin. Jeg har i årenes løp lært å lese Kaisas kroppsspråk og signaler, siden hun liksom mangler stopp-knappen iblant når hun girer seg opp. Der trenger hun litt hjelp, og heldigvis er jeg istand til å bidra. Kontaktlyd og den stoppende håndflaten er uunværlig i de situasjonene. Enkle men ufattelig effektive midler hvis man bruker dem konsekvent.
Og til sist en liten kjærlighetserklæring til Whisky. Han er zen-hunden min. Jeg elsker Kaisa også, jeg tror vel ikke at noen tviler på det. Men Whisky er bare så ufattelig kjærlig, glad og rolig. Har aldri vært borti en så utrolig kosete hund. Han er suveren både når det gjelder å gi og få kjærlighet. Alle faller for Whisky. Han er bare en god tvers gjennom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar