I går var vi hos veterinæren for kontroll etter å ha brukt Rimadyl på Kaisa. Jeg har prøvd å gjøre disse besøkene så rolige som ulig, ved at hun har fått lov til å undersøke lokalet, hatt langt slakt bånd, og ingen kommandoer fra meg, annet enn kontaktlyd en gang i blant. Inne hos veterinæren har hun fått godbiter og ros fra veterinæren, som har vært veldig flink til å tolke hennes signaler og kroppsspråk. I og med at hun har HD som vi nå vet, så har det undersøkelsene gjort vondt i blant. Men hun har hele veien blitt møtt med tålmodighet, godbiter og aldri et strengt ord. Hun har også fått vandre rundt på kontoret hans uten hindring. Vanligvis har det endt med at hun legger seg ned mens vi prater.
I går undersøkte han ryggen hennes, men i tillegg måtte vi tømme analkjertlene hennes. Det var ikke noe morsomt for henne, for de var fulle. Så når han var ferdig, hoppet hun ned fra bordet og løp rett bort til ham for å få belønningen sin. Det var nesten komisk. "Det der fortjener jeg i hvert fall belønning for!" Virket det som hun sa. Veterinæren synes det var morsomt han og, og naturligvis fikk hun godbit. Da var alt i orden, og hun la seg ned og sovnet nesten på gulvet. Konklusjonen er at jeg er veldig fornøyd med valg av veterinær, og så er det veldig deilig å se at vår tilnærming til hundehold fungerer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar