Møte med løshund

Morgenturen idag fikk en hektisk start. Jeg hadde nettopp fått ut hundene av bilen, da nabolagets mest forhatte løshund kom rundt hjørnet. Dette er en labradorhann på kanskje 4 år. Den har etter det jeg har hørt angrepet småhunder, parret løpske tisper, bitt mennesker og drept sau. Det er vanskelig å tro etter mine egne erfaringer med hunden.

Han har et generelt høyt stressnivå, er lite sosialisert på hunder, har blitt reservert ovenfor mennesker, og har ganske sterk kjønnsdrift. Jeg har også sett blod i avføringen hans, så helsen er heller ikke på topp. Vi er mange som har ringt både mattilsyn og politi, men hunden blir hos nåværende eier og vandrer løs fremdeles.

Når det gjelder våre møter med ham, så går det greit dersom jeg bare har med meg Kaisa. Hun hilser, og sier strengt ira hvis han blir for nærgående. Men hvis Whisky er med, så blir det bare tull. For labradoren blir helt fascinert av kastrat-lukten. Han skjønner tydeligvis ikke helt greia, og ender alltid opp med å prøve å ri på stakkars lille guten min. Og Whisky sier ikke strengt ifra. Han prøver å gå sin vei, og demper, men det går labradoren hus forbi. Og jeg har forsøkt å gå imellom, men han er så påståelig at det blir vanskelig. Så da tar Kaisa affære. Og hun er ike like diplomatisk som Whisky og meg.
Ikke morsomt med to hunder ibånd når den ene gjør utfall mot en løshund som prøver å ri på den andre.

Men idag var vi heldigvis rett ved bilen. Så da labradoren gikk litt unna etter et skinnangrep fra Kaisa, fikk jeg brukt den stoppende hånda mot ham samtidig som jeg gikk i mellom. Så fikk jeg Whisky inn i bilen, før labradoren nærmet seg igjen.

Så var det Kaisa. Hun hadde egentlig litt lyst til å hilse og leke, men med blandede følelser ettersom vaktinnstinktet hadde blitt trigget. Men labradoren holdt litt mer avstand nå. Jeg brukte den stoppende hånda for å holde ham på avstand mens jeg gikk imellom ham og Kaisa. Kaisas stressnivå var nå på det jeg liker å kalle "lydighetsnivå". Når hun er i den tilstanden, lystrer hun alt av kommandoer lynraskt. Og i tillegg hadde hun nå tydelig behov for at jeg tok ansvar for situasjonen. Så hun fulgte meg tilbake til bilen, mens jeg holdt labradoren på avstand med håndsignalet. Tidligere har ikke håndesignalet vært så effektivt på labradoren, men jeg er minst like påståelig som ham, så nå har endelig skjønt at jeg mener det, når jeg bruker det.

Jeg fikk Kaisa inn i bilen, og gikk imellom labradoren og bilen og stilte meg med ryggen til og håndflatene mot ham. Jeg var forsiktig med å holde hendene ganske nær til kroppen, og ikke veive med dem mot hunden, siden jeg vet at han har hatt dårlige erfaringer med menneskehender. Når hundene mine var inne i bilen roet han seg ned, og siden jeg bare rolig gikk mellom ham og bilen, så la han seg raskt ned i gresset. Han så rolig og vennlig på meg, og jeg merket at han vurderte underveis å komme bort, men turte ikke helt.

Jeg synes fryktelig synd på denne hunden, for jeg tror han er god som gull. Men blir han truet av mennesker, så blir han redd. Skulle virkelig ønske at Mattilsynet kunne gidde å gjøre noe. Men han får mat, vann og husly, så da har han det per lovens definisjon det bra.

Så det var en lit slitsom start på dagen, men samtidig veldig greit å få vist Kaisa at mamma kan ordne opp i situasjonen, og at hun såpass greit overlot ansvaret til meg.