Ikke glem å nyte din firbeinte venn

Nå for tiden er det mye som skjer. Mye som må gjøres, som jeg egentlig ikke har lyst, tid eller ork til å gjøre. Plutselig her om dagen, så oppdaget jeg til min forskrekkelse at hundene hadde havnet i den kategorien. HJELP! Jeg hadde glemt å nyte samværet med vovvene mine! Uff, sånt skal ikke skje.

Jeg har rett og slett blitt for opptatt av alt i hundeholdet som ikke fungerer slik som det bør. Fokusert på problemene, og ikke de fantastiske morsomme personlighetene deres. Alle de små sjarmerende tingene i hverdagen. Som for eksempel at Whisky alltid går i den retningen som nesen peker. Ser han til høyre, så går han til høyre. Jeg må stadig vekk si navnet hans og gjøre ham obs på at "Hei, vi andre går denne veien..." Så ser han litt forundret ut og endrer retning. Morsomme lille gutt.
Og hvor deilig det er, når vi er ute, enten hjemme eller andre steder, og Kaisa har fått tid til å få kontroll over omgivelsene, og kommer og setter seg inntil meg og ser seg rundt. Det er bare en deilig følelse av at "Jeg liker å sitte å se på verden sammen med deg, Mamma." Og hvordan hun sniker seg inntil meg på natten. Hun liker å ligge med ryggen inntil benet mitt.
Når jeg står opp om morgenen strekker Whisky seg ut så lang han er på rygg og vrir seg som en mark mens jeg klør ham på magen.

Så nå skal jeg slappe litt mer av med dem. Det er vi som bestemmer hvordan hverdagen vår skal være. Nå skal vi gjøre det vi alle tre setter pris på. Apportering, søk, oppleve verden, være sosiale og kose oss med hverandre.