Dette er en artikkel jeg har liggende på hjemmesiden, men jeg synes det er så viktig at folk kjenner til dette, at jeg deler den her. Vil du se bilder av dempende signaler, kan du søke på "Calming signals" på nett eller ta en titt på det nyopprettede fotogalleriet mitt her. Du kan også lese Turid Rugaas sin flotte bok "På talefot med hunden". Den har hjulpet mange hunde-eiere (meg selv inkludert) til å forstå hunden sin bedre.
Mange tror at hundespråk hovedsakelig består av bjeffing, knurring, flekking av tenner og haleposisjoner. Dette er veldig langt fra sannheten.
Det finnes minst 29 signaler som hunder bruker til å kommunisere med andre hunder og verden omkring seg. For akkurat som du bruker ord og kroppsspråk til å forsøke å kommunisere med hunden din, bruker den sine dempende signaler for å forsøke å formidle til deg hvordan den har det, og hvordan din oppførsel påvirker den.
Vi oppfører oss dessverre ofte på vis som hunder oppfatter som skumle eller direkte truende. Etter at du har lest litt om signalene hunden din bruker, kan du begynne å observere hvordan hunden din egentlig oppfatter deg og omverdenen.
For nesten 15 år siden, gav den norske hundetreneren Turid Rugaas ut sin bok ”På talefot med hunden – De dempende signalene”. I dag har boken blitt oversatt til mange språk, og Turid har blitt en ettertraktet foredrags-holder. Hennes foredrag om de dempende signalene har gått verden rundt, og mange hunde-eiere og hundetrenere verden over har lært hvor mye bedre man kan forstå hunder ved å observere hvordan de kommuniserer med hverandre.
Hva bruker hunden de dempende signalene til?
Hunder er konfliktsky av natur. Hvis de fikk valget ville de heller flykte fra en truende situasjon enn å gå inn i en konfrontasjon. Dette henger igjen fra hundens forfedre, ulven. I det ville, slåss ulver så godt som aldri. De trenger at alle i flokken er sunne og friske og kan bli med på jakt, og oppdra valpene. Det er kort sagt selvmord å skade hverandre. Da minskes flokkens mulighet til å få tak i mat. På grunn av dette har ulven utviklet et språk for å forhindre konflikt. Våre hunder har i løpet av de minst 14000 årene de har levd sammen med mennesker, fjernet seg mye atferdsmessig fra sine forfedre ulven. Så hos våre hunder er språket blitt mindre tydelig og mer diskré enn hos ulven. Men hvis man lærer seg hva man skal lete etter, er det lett å se.Hundene våre bruker de dempende signalene for å kommunisere med andre hunder at de ikke har vonde hensikter, men er vennlig innstilt. I tillegg bruker de signalene for å roe ned omgivelsene. Dersom to hunder leker, og den ene blir litt røff, vil ofte den andre stoppe opp og vende siden til. Dette forteller den andre hunden at ”nå var du litt ufin, ro deg ned”. Så vil leken starte igjen, hvis den andre hunden roer seg ned.
Et annet og veldig vanlig eksempel er eieren som kjefter på hunden sin, og hunden som snur hodet vekk og slikker seg på nesen. Hunden prøver å dempe eierens aggressive oppførsel.
Hunden kan også bruke signalene for å roe ned seg selv. For eksempel er det mange hunder som gjesper mens de venter på å gå på tur. De gleder seg og prøver å dempe sin egen iver.
En hund som opplever noe den opplever noe som overvelder den, vil også bruke dempende signaler. Neste gang du er på hundemesse eller utstilling, kan du se hvor mange hunder som prøver å dempe seg selv og verden omkring den fordi det rett og slett er for mye for en liten hund.
De vanligste signalene du kan se etter er:
Gjesping. Veldig vanlig for eksempel hos veterinæren, mens hunden venter på mat eller tur.
Snu seg vekk. Dette kan være alt fra å snu hele siden eller ryggen til, snu på hodet, til å vike med blikket.
Slikke seg på nesen. Dette foregår veldig fort, og kan være vanskelig å se.
Splitte opp. Hunder vil ofte gå imellom mennesker og hunder de oppfatter som for nære hverandre, for å unngå at en konflikt oppstår.
Fryse posisjonen. Hunden nekter å bevege seg før konflikten er unngått.
Gå ned i lekestilling. Dette er noe de fleste gjenkjenner som en vennlig invitt til lek.
Sette seg. Et sterkt signal. Enda sterkere dersom hunden setter seg med ryggen til.
Legge seg. Også et sterkt signal.
Bruke øynene. Alt fra å mykne blikket til å blunke.
Tisse. Se på en hund som kommer til et nytt sted. Akkurat som vi svetter når vi blir nervøse, tisser hunder.
Sakte bevegelser. Å sette ned farten i møte med f eks en annen hund. Raske bevegelser virker truende, mens langsomme bevegelser har en dempende effekt.
Logring. Fungerer ofte som et ”hvitt flagg” sammen med andre signaler. ”Er alt ok mellom oss?” kan det virke som hunden sier.
Gå i bue. Dette bruker hundene ofte. To hunder som møter hverandre vil sjelden gå rett på. De vil oftest gå ut i en bue fra hverandre først, for så å nærme seg hverandre etterpå hvi de vil. Hunder bruker dette også på ting de synes er litt skumle, for eksempel en flagrende presenning.
Snuse i bakken. Noen ganger kan det virke som hunden overser den andre hunden, fordi den går med nesa i bakken. Det er ikke tilfellet. Hunden bruker dette for å ikke virke truende på den møtende hunden. Dette kan være en rask bevegelse ned i bakken og opp igjen, eller konstant snusing mens øynene følger med på det de prøver å dempe.
Strekke seg. Hunden strekker på frambena og nærmest bukker.
Løfte labben. Ofte sammen med andre signaler.
Omdirigert atferd. Hunden begynner å gjøre et eller annet, for å dempe seg selv eller andre. For eksempel å ta noe i munnen og løpe rundt med det, eller rulle seg.
Å glatte ut ansiktet og gjøre seg valpete. Hunden etterligner valpetrekk for å gjøre deg vennligere innstilt.
Du kan selv bruke signalene for å vise hunder at du ikke ønsker konflikt, eller for å roe dem ned når du ser at de trenger det. Det gir hunden trygghet å vite at du prøver å forstå og kommunisere med den. Sannsynligvis vil det gi deg en del aha-opplevelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar