Hundens språk - de dempende signalene

---

Dette er en artikkel jeg har liggende på hjemmesiden, men jeg synes det er så viktig at folk kjenner til dette, at jeg deler den her. Vil du se bilder av dempende signaler, kan du søke på "Calming signals" på nett eller ta en titt på det nyopprettede fotogalleriet mitt her. Du kan også lese Turid Rugaas sin flotte bok "På talefot med hunden". Den har hjulpet mange hunde-eiere (meg selv inkludert) til å forstå hunden sin bedre.

Mange tror at hundespråk hovedsakelig består av bjeffing, knurring, flekking av tenner og haleposisjoner. Dette er veldig langt fra sannheten.

Det finnes minst 29 signaler som hunder bruker til å kommunisere med andre hunder og verden omkring seg. For akkurat som du bruker ord og kroppsspråk til å forsøke å kommunisere med hunden din, bruker den sine dempende signaler for å forsøke å formidle til deg hvordan den har det, og hvordan din oppførsel påvirker den. 
Vi oppfører oss dessverre ofte på vis som hunder oppfatter som skumle eller direkte truende. Etter at du har lest litt om signalene hunden din bruker, kan du begynne å observere hvordan hunden din egentlig oppfatter deg og omverdenen.

For nesten 15 år siden, gav den norske hundetreneren Turid Rugaas ut sin bok ”På talefot med hunden – De dempende signalene”. I dag har boken blitt oversatt til mange språk, og Turid har blitt en ettertraktet foredrags-holder. Hennes foredrag om de dempende signalene har gått verden rundt, og mange hunde-eiere og hundetrenere verden over har lært hvor mye bedre man kan forstå hunder ved å observere hvordan de kommuniserer med hverandre.

 

Hva bruker hunden de dempende signalene til?

Hunder er konfliktsky av natur. Hvis de fikk valget ville de heller flykte fra en truende situasjon enn å gå inn i en konfrontasjon. Dette henger igjen fra hundens forfedre, ulven. I det ville, slåss ulver så godt som aldri. De trenger at alle i flokken er sunne og friske og kan bli med på jakt, og oppdra valpene. Det er kort sagt selvmord å skade hverandre. Da minskes flokkens mulighet til å få tak i mat. På grunn av dette har ulven utviklet et språk for å forhindre konflikt. Våre hunder har i løpet av de minst 14000 årene de har levd sammen med mennesker, fjernet seg mye atferdsmessig fra sine forfedre ulven. Så hos våre hunder er språket blitt mindre tydelig og mer diskré enn hos ulven. Men hvis man lærer seg hva man skal lete etter, er det lett å se.

Hundene våre bruker de dempende signalene for å kommunisere med andre hunder at de ikke har vonde hensikter, men er vennlig innstilt. I tillegg bruker de signalene for å roe ned omgivelsene. Dersom to hunder leker, og den ene blir litt røff, vil ofte den andre stoppe opp og vende siden til. Dette forteller den andre hunden at ”nå var du litt ufin, ro deg ned”. Så vil leken starte igjen, hvis den andre hunden roer seg ned.
Et annet og veldig vanlig eksempel er eieren som kjefter på hunden sin, og hunden som snur hodet vekk og slikker seg på nesen. Hunden prøver å dempe eierens aggressive oppførsel.
 
Hunden kan også bruke signalene for å roe ned seg selv. For eksempel er det mange hunder som gjesper mens de venter på å gå på tur. De gleder seg og prøver å dempe sin egen iver.
 
En hund som opplever noe den opplever noe som overvelder den, vil også bruke dempende signaler. Neste gang du er på hundemesse eller utstilling, kan du se hvor mange hunder som prøver å dempe seg selv og verden omkring den fordi det rett og slett er for mye for en liten hund. 

De vanligste signalene du kan se etter er:

 

Gjesping. Veldig vanlig for eksempel hos veterinæren, mens hunden venter på mat eller tur.

Snu seg vekk. Dette kan være alt fra å snu hele siden eller ryggen til, snu på hodet, til å vike med blikket. 

Slikke seg på nesen. Dette foregår veldig fort, og kan være vanskelig å se.

Splitte opp. Hunder vil ofte gå imellom mennesker og hunder de oppfatter som for nære hverandre, for å unngå at en konflikt oppstår.

Fryse posisjonen. Hunden nekter å bevege seg før konflikten er unngått.

Gå ned i lekestilling. Dette er noe de fleste gjenkjenner som en vennlig invitt til lek.

Sette seg. Et sterkt signal. Enda sterkere dersom hunden setter seg med ryggen til.

Legge seg. Også et sterkt signal.

Bruke øynene. Alt fra å mykne blikket til å blunke.
Tisse. Se på en hund som kommer til et nytt sted. Akkurat som vi svetter når vi blir nervøse, tisser hunder.

Sakte bevegelser. Å sette ned farten i møte med f eks en annen hund. Raske bevegelser virker truende, mens langsomme bevegelser har en dempende effekt.

Logring. Fungerer ofte som et ”hvitt flagg” sammen med andre signaler. ”Er alt ok mellom oss?” kan det virke som hunden sier.

Gå i bue. Dette bruker hundene ofte. To hunder som møter hverandre vil sjelden gå rett på. De vil oftest gå ut i en bue fra hverandre først, for så å nærme seg hverandre etterpå hvi de vil. Hunder bruker dette også på ting de synes er litt skumle, for eksempel en flagrende presenning.

Snuse i bakken. Noen ganger kan det virke som hunden overser den andre hunden, fordi den går med nesa i bakken. Det er ikke tilfellet. Hunden bruker dette for å ikke virke truende på den møtende hunden. Dette kan være en rask bevegelse ned i bakken og opp igjen, eller konstant snusing mens øynene følger med på det de prøver å dempe.

Strekke seg. Hunden strekker på frambena og nærmest bukker.

Løfte labben. Ofte sammen med andre signaler.

Omdirigert atferd. Hunden begynner å gjøre et eller annet, for å dempe seg selv eller andre. For eksempel å ta noe i munnen og løpe rundt med det, eller rulle seg.

Å glatte ut ansiktet og gjøre seg valpete. Hunden etterligner valpetrekk for å gjøre deg vennligere innstilt.

Du kan selv bruke signalene for å vise hunder at du ikke ønsker konflikt, eller for å roe dem ned når du ser at de trenger det. Det gir hunden trygghet å vite at du prøver å forstå og kommunisere med den. Sannsynligvis vil det gi deg en del aha-opplevelser. 

Hund og søvn

I februar deltok jeg på Dog Symposium på Olavsgaard utenfor Oslo. En av foredragsholderne var den engelske veterinæren Amber Batson som snakket om hund og søvn. Jeg tenkte jeg skulle gjengi hovedpoengene her, siden det er et viktig tema som jeg har hørt ganske lite om ellers.

God søvn og nok søvn er like viktig for hunder som for oss. Som hundeeier er dette noe man bør være obs på og legge til rette for. I tillegg kan dårlig søvn føre til problematferd.

Hunden har to hovedtyper av søvn: Slow wave sleep (SWS) og REM-søvn. Disse to typene har forskjellige funksjoner. Under SWS bruker hjernen mindre energi mens mengden reparerende proteiner øker. Det kan virke som SWS er en tid der kroppen fornyer og reparerer seg selv.
Temperaturen i hjernen synker også.

Det er vanligvis i REM-søvn at drømmer forekommer. En oppfatning er at drømmer hjelper hjernen å bearbeide minner og erfaringer og forberede seg på ting individet kan komme til å oppleve i framtiden, noe som høres fornuftig ut.
Under REM-søvn settes skjelettmuskulaturen ut av spill, eller paralysereres om du vil. Altså kan kroppen ikke støtte seg selv. Det er derfor fok eller dyr som lider av narkolepsi faller sammen. De går rett i REM-søvn. Dette er også grunnen til at nakkemuskulaturen vår gir etter når  vi "dupper av". 
Her kan dere se hvordan en narkoleptisk hund kan se ut.
Samtidig er det her vi ser at de kan løpe i søvne, bevege lepper, logre, øyebevegleser osv. Altså er det kun skjelettmuskulaturen som blir "lammet". Noen tror at grunnen til at dette skjer er for at vi ikke skal kunne leve ut det vi drømmer. Altså en sikkerhetsfunksjon. Folk som går i søvne har en søvnforstyrrelse, der dette ikke fungerer. 
REM-søvn utgjør fra 20-50% av den totale søvnmengden til en hund, ifølge Batson.
Hvor mye hunden trenger av de forskjellige typene varierer med alder. 
 

For å oppnå god REM-søvn, bør hunden ha muligheten for å ligge flatt ut, siden den ikke har noe som støtter opp kroppen. Altså er det viktig med stor nok plass for hunden. Du kan selv følge med på hunden din når den drømmer, og se hvordan den ligger. Kaisa kan fint ligge på ryggen og drømme, så lenge hun ligger slik at kroppen er støttet opp, for eksempel av en dyne, eller inntil sofaryggen. Men som oftest ligger de på siden med utstrakte ben når de drømmer. Når vi er ute og kjører, drømmer aldri Kaisa selv om jeg har det største buret jeg kan ha i bilen og hun fint kan ligge, sitte og snu seg. Men ikke med utstrakte ben. 

Så søvn har mange viktige funksjoner. God og nok søvn gir et bedre immunforsvar, bedre helingsevne, bearbeiding av minner og en "trygg" mulighet til å oppleve mulige framtidige hendelsesforløp. 

Får hunden for lite eller for dårlig søvn kan det føre til større risiko for infeksjoner, nedsatt evne til å regulerer kroppstemperaturen, manglende selvpleie, synsforstyrrelsel (kan bli skvetten), økt følsomhet for berøring og lyd og nesatt læringsevne. 

Som en grunnregel kan man si at en sunn voksen hund trenger ca 16 timer søvn. Yngre, eldre, stressede eller syke hunder trenger mer, kanskje opptil 20 timer. 
Dette betyr ikke at du trenger å aktivisere hunden din alle timene den er våken. Da ville du fort oppnå en hund som trenger mere søvn, altså en stresset hund. 

Så hva kan vi gjøre for at hunden skal få riktig søvn? 
Hunden må føle seg trygg. Det bør ikke være noe i hundens omgivelser eller hverdag som får hunden til å føle seg usikker, redd eller truet. Dette gjelder naturligvis også vår oppførsel mot hunden. Amber Batson satte dette opp som det viktigste punktet.
Hunder er sosiale sovere, så å måtte sove alene, avskjermet fra resten av familien kan få mange hunder til å sove dårlig. Dette henger igjen fra forfedrene til hunden. Er man flere som sover sammen, er sjansen for at noen oppdager en potensiell fare mye større. Jeg opplever det selv også som at de trenger nærhet, akkurat som oss. Mange hunder liker å ligge inntil hverandre og oss. Og siden berøring fører til utskillelse av "kjærlighetshormonet" oxytocin som får oss til å føle oss bra, så finnes det jo flere fordeler. Forskning har forøvrig vist at vi får dette bare ved å se på hundene våre. 

Hunder liker også å ligge høyt så de har oversikt når de sover. Beklager til alle de som tror dette har noe med rang å gjøre. Det har det ikke. Igjen går det på sikkerhet, og føle seg trygg. Hvis du ikke vil ha hunden i sofaen eller sengen, kan det være en god idè med en opphøyd hundeseng. 
Å lige mykt er også noe mange hunder setter pris på. 

Andre ting som hjelper for å oppnå god søvn er at hunden ikke er tørst eller sulten, ikke må på do og lave (normale) nivåer av stresshormonet kortisol.
En vanlig årsak til dårlig søvn hos hund kan også være smerter og sykdom. Batson nevnte spesielt leddproblemer her. Hunder med vonde ledd må ha muligheten for å ligge komfortabelt og mykt. Jeg ser selv at Kaisa valger myke underlag etter at hun fikk smerter i hoftene.
I tillegg er det en fordel at hunden kan velge mellom flere steder og underlag å sove på, blant annet for å ha muligheten for å regulere temperaturen.

Jeg har vært så heldig å høre på Amber Batson tidligere (om hundens minne) og synes hun er veldig flink. Selv om det er medisin, biologi og forskning hun legger fram til en stor del, så er det lettforståelig og hun er veldig underholdende. Jeg kan absolutt anbefale å dra på hennes seminarer. Hun driver også med hest.