Hjelp, jeg fant en kul!

Da har vi besøkt den lokale veterinæren for første gang på alvor.
For to dager siden satt jeg og strøk over bestejenta, da fingrene mine oppdaget det man absolutt ikke vil finne på hunden sin. En kul. Og ikke helt liten heller.
Hva tenker man da? Det verste selvfølgelig. Men klokka ti på kvelden var det uansett ingenting jeg kunne gjøre. Morgenen etter ringte jeg veterinæren og avtalte time idag for undersøkelse. Bare for å berolige meg, fikk jeg beskjed om å faste henne på morgenen, i tilfelle hun måte opereres samme dag. Skrekk og gru. Skal ærlig innrømme at jeg var på gråten hele gårsdagen, og tilbrakte ganske mye tid på nett for å prøve å finne alternative årsaken enn k-ordet. Søte snille jenta mi fortjener ikke noe mer enn hun allerede har fått.
Heldigvis taler sannsynligheten for at det dreier seg om en fettkul. Vi satser i hvert fall på det.

Så idag var vi hos vår nye veterinær. Kaisa hadde allerede vært inne og undersøkt og hilst på for noen uker siden. Vi har veldig gode erfaringer med å bruke veterinærkontoret som beriket miljø. Hundene blir trygge og det blir ikke bare et sted man drar når noe er galt, og ting fort kan gjøre vondt.

Nå kommer delen der jeg skryter vilt og hemningsløst av Kaisa :)
Først  fikk hun snuse rundt utenfor, så å venteværelset og så fik hun fritt utforske undersøkelsesrommet før veterinæren kom. Det tok noen minutter, og så la hun seg ned og kjedet seg. Hun har jo vært endel hos veterinæren før, så hun forventet nok litt vond bøying og strekking. Men idag ble det ikke det. Veldig godt å se at hun "falt for" veterinæren med en gang. Det var ikke noe behov for meg å hjelpe til med å holde henne under undersøkelse, pulsmåling eller noe annet. Hun fant seg til og med i en litt røff massasjedemonstrasjon. Må bare si at tålmodig, belønningsbasert håndteringstrening har gitt kjemperesultater.
Litt ros til for forrige veterinær på Hønefoss Dyrehospital også. Han har nok bidratt temmelig mye til hennes forhold til dyrleger.

Veterinæren skrøt også av hvor snill og flink  og søt Kaisa var. Litt stolt, eller :) I tillegg påpekte hun at det var bra vi brukte sele.

Så mens Kaisa lå og småslumret på gulvet, ble jeg rådet til en biopsi, for å være på den sikre siden. Jeg hadde allerede bestemt meg for at det var det jeg ville ha, på forhånd, så ikke noe problem. Veterinæren sa at hun regnet med at det bare var en fettkul, men jeg tar ingen sjanser med hjertet mitt. Det får bli studentkost på meg en stund istedet.

På fredag blir det altså biopsi. Jeg har bestemt meg for at dette går bra, men i noen svake øyeblikk mørkner det litt og jeg tenker bare hvor ufattelig urettferdig det ville være hvis dette var noe alvorlig. Men vi satser på karma. Hun fortjener virkelig bare gode ting i framtiden, jenta mi. Verdens beste jente, det er Kaisa det!