Miljøtrening hos veterinæren gir resultater

I dag var det Whisky sin tur å dra til veterinæren. Bare for en liten vaksine. Men han har tidligere vært litt stresset under veterinærbesøk, har ikke hatt så lyst til å gå inn dit egentlig. Han har hatt et par dårlige opplevelser hos forskjellige dyrleger. Noen er dessverre unødvendig hardhendte når de heller burde gå forsiktigere fram. Og min lille gutt er ekstremt vár for all fysisk håndtering. Det må gjøres vennlig, ikke med tvang. Da får han nærmest panikk. Det er litt pussig at den samme hunden som fryktløst kaster seg ut fra fjellhyller og forserer alle hindringer i skogen, går på trynet og reiser og løper videre som om ingenting har skjedd, kan være så følsom og engstelig når det gjelder håndtering.

På den andre soden elsker han kjærlig og rolig fysisk berøring, som stryking, kløing og all form for massasje. Spesielt fotmassasje er deilig:)

I løpet av det siste halvåret har vi jo vrt mye hos veterinæren pga utredningen av Kaisa, og kontroller og tilpassing av behandlingen hennes. Og da har jeg likesågodt latt Whisky få en snuserunde både inne på klinikken og utenfor. Personalet der har vært hyggelige mot ham og gitt ham noen godbiter.

Men idag skulle vi til en annen klinikk som ligger nærmere, siden det bare var snakk om en liten sprøyte. Så jeg var spent på responsen hans.
Men makan til glad og avslappet hund, da! Da veterinæren gikk mot undersøkelsesrommet, fulgte han bare etter henne som om det var det mest naturlige i verden. Han fkk snuse rundt, fikk behandlingen sin og satt og ventet som en engel mens jeg betalte. Det var tydelig at besøkene på den andre klinikken hadde vent ham til at det var en helt ålreit, normal ting å gå til veterinæren.

Klinikken ligger inne på et kjøpesenter, så man må gå forbi noen butikker for å komme seg ut. Whisky gikk så pent sammen med meg mot utgangen. Jeg gav ham litt kortere bånd enn vanlig, siden vi var inne og måtte passere endel folk, så han hadde vel ca 1,5-2 meter med bånd å bevege seg på. Plutselig legger jeg merke til at han setter ned tempoet og senker hodet og viker med blikket. Og riktig nok: 10-15 meter foran kommer det en dame gående med høyt tempo, med kurs rett mot oss. Så jeg lager kontaktlyden, og beveger meg i en bue vekk fra damen. Whisky slapper helt tydelig av i kroppsspåket og følger etter meg.

Den damen hadde ingen anelse om at hun oppførte seg meget uhøflig og truende mot hunden min, mens han forsøkte alt han kunne å kommunisere til henne at "dette var skikkelig ubehagelig". En annen hund hadde kanskje utagert og prøvd å skremme vekk den skumle damen, og hunden hadde fått skylden. Ganske trist egentlig...