Den siste uken har jeg sett en stor forbedring på tur. Mye av trekkingen, rullingen og bøllingen på Whisky har skjedd i bakken til og fra huset vårt. Det er ca 150 meter med ganske bratt bakke. Sist uke, nevnte jeg det for veterinæren og han foreslo at vi rett og slett går tur på flat mark. Ganske tullete at jeg ikke har kommet på det selv. Hadde jeg hatt en hund til konsultasjon hadde jeg jo garantert foreslått det samme. Men det er ikke alltid så lett å se seg selv fra utsiden... Lærepenge...
Så i en uke har vi gått på flat mark, og nå er det en fryd å gå tur med begge hundene samtidig. Når Kaisa trekker, stopper jeg bare og ignorerer henne. Og så roser og belønner jeg for å gå med slakt bånd. Det var jo slik hun lærte å gå pent for fem år siden, og nå fungerer det igjen! Hurra hurra! Hun har tydeligvis vært fryktelig plaget av den bakken. Og så har hun begynt å forbinde den bakken med smerte og det har blitt en ond sirkel.
Så store framskritt, på grun av en liten endring :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar