Gandhi i hundeform

Det har blitt mye skriverier om Kaisa pga hennes stress og helseproblemer. Men nå vil jeg bare skrive en liten hyllest til fredsfyrsten her i huset, Whisky. For det første er han veldig språksterk. Han kommuniserer mye, og klart. Og så skjønner han veldig fort hvordan andre hunder (og mennesker) har det. Jeg har begynt å bruke ham som tolk. For jeg kjenner ham godt, og jeg kan tolke hans reaksjoner. Han er så utrolig tålmodig. Han lar seg ikke vippe av pinnen. Siden han er kastrert, er det endel hannhunder som ikke har møtt noe særlig med kastrerte hunder, som blir veldig forvirret av ham. Han lukter liksom hverken fugl eller fisk, samtidig som han oppfører seg som en veldig trygg og selvsikker hannhund. Så da begynner de gjerne å ri på ham. Når de først prøver seg, viser han klart med kroppsspråk og en liten knurr eller to at "det der er ikke sånn man oppfører seg". Og endel skjønner det, og roer seg ned. Men noen blir bare så stresset at de ikke klarer å slappe av, og fortsetter å prøve å slikke på ham eller ri. Hvis han har muligheten, går han da bare sin vei. Og så prøver han gjerne å møtes igjen litt senere. Han demper hele tiden, ved å fryse, snu på hodet, slikke seg osv. Men disse gutta er gjerne så borte i stress at de ikke klarer å oppfatte det. Og det skjønner han. Det er ganske fantastisk. Han er rett og slett pasifist. Han slåss ikke, han går heller sin vei.
Det samme hvis vi må passere hunder som står i hundegårder eller hager og vokter. Han demper og demper underveis til de roer seg, eller så vil han ikke gå forbi, og da lytter jeg på ham, og vi går en annen vei.
Han er også kompass på Kaisas stressnivå. Når hennes stressnivå stiger (før vi ser det) på tur, begynner han å gå saktere og snuse mer. Det tok tid før jeg skjønte det, men nå er det en stor hjelp.
I tillegg er han veldig flink til å ta vare på meg. Er jeg utafor, har jeg alltid et svart og hvitt hode i fanget eller ved siden av meg. Han er en fantastisk gutt, og det var på tide at han fikk litt skryt her.