Forrige helg hadde Hundefolk i Gjøvik/Totenområdet invitert Jenny Nyberg fra Sverige for å snakke om "Den formbare hjernen". Jeg har hørt foredraget før, men det var minst like bra denne gangen. I tillegg var det endel ny informasjon med.
Jenny er hjerneforsker ved universitetet i Gøteborg, lydighetsinstruktør og har selv tre hunder.
Noe av det sentrale i foredraget var "lært hjelpeløshet". Noe som dessverre ofte blir feiltolket som en rolig og lydig hund av mange. Jeg tenkte jeg skulle gi en kort oppsummering her.
Definisjonen på lært hjelpeløshet er : "innlært passivitet
etter ukontrollerbart stress".
Dersom hunden har opplevd å bli satt i en meget
stressende situasjon som den verken kan flykte fra eller komme seg ut av på noe vis, vil
den senere kunne reagere med lært hjelpeløshet på stress-situasjoner. Den
slutter å forsøke, eller å ta initiativ.
I forskning er lært
hjelpeløshet noe man påfører dyr for å teste ut medikamenter mot for eksempel depresjon og angst.
(Personlig er jeg ikke enig i at det er etisk riktig å bruke dyr på dette viset.)
Man kaller "lært hjelpeløshet" for en sykdomsmodell. Det er absolutt ikke noe man
ønsker at mennesker skal oppleve.
Derfor har Nyberg reagert på at det innen
hundetrening, virker som dette er nettopp det noen ønsker å oppnå. Man
ønsker en passiv hund, som ikke tar initiativ, bare er rolig og gir opp.
Et eksempel kan
være en hund som er redd for biler og derfor gjør utfall og jager dem. Noen vil
da tvinge hunden til å befinne seg i nærheten av biler, så
lenge at hunden stenger av og blir helt passiv. De ser det som en suksess at
hunden er rolig, mens det som egentlig skjer på innsiden av hunden er noe
veldig negativt. Hunden har lært at den ikke kan mestre situasjonen uansett hva den prøver, og klapper sammen mentalt.
Lært hjelpeløshet kan blant annet føre
til økt aggresjon og angst, nedsatt hjerneaktivitet, færre sosiale
interaksjoner, magesår, overdrevne fryktresponser, dårligere minne og
innlæringsevne og dårligere kognitive funksjoner.
Den nevnte metoden kalles «flooding». Flooding er når man overøser et individ med noe det er redd for, for at individet skal kunne tilpasse seg. Det kan ha effekt,
MEN når det brukes på mennesker har de alltid et valg. De kan samtykke eller
nekte og avslutte. Det valget har ikke hundene. Der dreier det seg kun om tvang. Er det rettferdig?
En annen metode som derimot vil bygge opp hjernen og føre til generell trivsel og mestring, vil være en gradvis tilnærming til det hunden er redd for. Man gir hunden muligheten til å erfare og lære at den kan føle seg trygg i situasjonen og ikke behøver reagere med f eks aggresjon. Dette omtales vanligvis som desensitisering og motbetinging. Man jobber da hele tiden på et nivå der hunden ikke viser tegn til usikkerhet eller ubehag og går fram i hundens eget tempo. Man respekterer hundens følelser.
Det er disse to metodene (motbetinging og desensitisering) de fleste hundevennlige hundetrenere benytter når de jobber med denne typen problematferd. Dette gjelder også det noen omtaler som "rødsone-hunder". Derfor vil man ikke se en masse dramatisk utagering og aggresjon under trening med positive metoder. Man vil aldri med vilje tvinge hunden til å kjenne seg så usikker at den føler den trenger å reagere med aggresjon. Endel tror at siden man ikke ser masse filmopptak av hunder som utagerer når hundevennlige hundetrenere jobber med dem, så har ikke hundene like store problemer som disse såkalte "rødsone-hundene". Det er altså ikke sant. Men hundevennlige hundetrenere vet hvorfor hundene reagerer som de gjør, og jobber med årsaken, for eksempel frykt og usikkerhet, istedenfor symptomet på problemet, som er utageringen.
Lært hjelpeløshet fører til mindre
serotonin i hjernen, som kan føre til depresjon og angst. Lave serotoninnivåer
betyr også at hunden blir mindre nysgjerrig, slutter å utforske ting, helst
unngår åpne flater (holder seg inntil kanter/vegger), gjemmer seg, blir
aggressive og får angst.
Det fører også til mindre noradrenalin,
noe som kan meføre ADHD, OCD (tvangslidelser) og depresjon. Hunden får problemer med å fokusere,
konsentrasjonsvansker, blir overdrevent på vakt og reaktiv, blir mindre sosial
og man får mindre effekt på belønningssystemet.
Nivået av dopamin i hjernen vil øke i
begynnelsen med lært hjelpeløshet. Man får en overaktivisering. Deretter vil
nivået nedreguleres og dette gir apatifølelse og følelsesløshet. I tillegg kan
man få økt aggresjon, mindre motivasjon, mindre glede og lyst og nedsatt
konsentrasjonsevne.
Ca 60-75 % av dyr kan utvikle lært
hjelpeløshet, så det er en veldig stor sjanse å ta dersom man gambler med
dette.
Noe av det man kan gjøre for å unngå at dyr utvikler
lært hjelpeløshet, er å gi dem en følelse av kontroll. Dersom individet finner et vis å kontrollere
situasjonen på, blir det mindre stressende.
Dyr får det generelt bedre dersom de får ha
kontroll og mestre situasjoner. Det gir økt trivsel.
Å gi hunden en følelse av mestring og kontroll
eller påvirkningskraft, kan ses på som å vaksinere hunden mot vanskelige
situasjoner som kan oppstå i framtiden.
Dersom en hund har blitt lært hjelpeløs,
finnes det fremdeles håp. Man kan jobbe seg ut av det meste, ved å bygge
mestring og selvtillit.Dette har jeg erfaring med selv, med egen hund. Jeg gleder meg daglig over nysgjerrigheten hennes og hennes evne til å ta initiativ og prøve nye ting både i hverdagen og når vi trener.
Et veldig godt hjelpemiddel for å bygge opp en hund som har blitt lært hjelpeløs, er beriket miljø.
Å få lov til å utforske nye steder i eget tempo i langt bånd er også veldig bra. La hunden snuse. Kan hende må du oppmuntre litt til snusing i begynnelsen. Jeg gikk med vilje ut i grøfta og bare sto der litt stille, så hun kunne finne noe interessant. I tillegg kan man strø litt godbiter der for å lokke til litt aktivitet. Det tok tid, men nå er hun en sunn og nysgjerrig jente.
